Stokkebåt med båtform:
5,7 m lengde.
Datering: Yngre romertid.
Funnsted: Siljanvassdraget.

Denne elvebåten har ligget på lager i 80 år.
Når vil den bli tilgjengelig for publikum?

Historielaget har besøkt stokkebåten i Skien.

 

 

Lørdag 30.september 2017 besøkte vi stokkebåten i Brekkeparken /Telemark museum, med omvisning av Kari Bjercke. 

Dette var en sjelden anledning til å se Siljans stokkebåt, datert til eldre jernalder. Båten ligger ennå på lager i museets vognskjul. Der har den ligget siden 1937.
To av de besøkende har sett båten før den ble tatt opp av vannet i 1935: Otto Austad og Albert Kiste. De brukte båten som plattform til lystring av gjedde og bading.
Albert var nede og så på båten i 1937. Da lå den i nylaget stativ. Dette stativet har bidratt til å bevare båtens form.
Etter en uoffisiell måling på stedet måler båten nå 5,65 m i lengde og 87 cm på det bredeste. Den har altså krympet noe i lengde, men ikke noe i bredde.
Oppsprekking er likevel mer markert. Begge de to håndtakene er løsnet siden 2001. Det ene er i hovedsak i behold.

 


Kari forteller at båtens skjebne er avhengig av et nybygg på museets eiendom. Dette nybygget har klarsignal om del-finansiering fra både Skien kommune og Telemark fylke.
Tegninger ligger klare.
Det siste avgjørende bidrag gjenstår:
Sluttfinansiering må vedtas i det forestående statsbudsjettet før iverksetting. Etter søknad som har ligget inne i flere runder: Dette er nå avklart.(des. 2018)

- Her åpnes døra inn til vognskjulet.











Her står Albert Kiste ved båten som bidro til gjeddefiske tidlig på 1930tallet.
En observasjon: Skroget er oppsiktvekkende fast i treverket, tatt i betraktning alder og manglende konservering.
Det bør nevnes at Osebergskipet i Vikingeskipsmuseet med konservering har dårligere forfatning idag enn denne båten.












To staute karer fra Siljan: Otto Austad og Albert Kiste foran stokkebåten fra Lauv i sør-Siljan. Begge to var med på å oppdage båten, der den stakk opp av vannet.
Denne er seinere datert til Norges nest eldste båt.













En stolt gjeng får tilgang til museets største klenodie.
Det er å håpe at alle besøkende vil få samme anledning i overskuelig framtid.
Da utstilt i tilpasset monter, og i eget besøkssenter.

Tvi tvi..

2 håndtak som er uthogd av samme emne som båten utgjør noe av båtens særpreg. Konstruksjonen synes tilpasset også forsering av land-strekninger, med last ombord.
Vi kan gjerne kalle den en elvebåt.
Det anerkjennes at i romertid hadde nordboene en viss handel med ytterkanten av romerriket gjennom ulike nettverk. Skinnvarer fra innlandet kan ha vært fylt i denne båten.

 

 

Fagskisse med snitt, laget av Knut Paasche og Arne Emil Christensen





 

Datering av denne eike-båten er gjort til 240 e.kr. -  dette vil si  i yngre romertid/eldre jernalder.
Dette er fra ei tid med klaner, skiftende allianser, bytte-nettverk og en økende landnåm/bosetting.
Dette er Norges nest eldste båt. Den hørte til et felles-nordisk stammesamfunn.
Vann og elver var avgjørende for ferdsel, byttehandel og impulser.

 

Kronologiske hendelser:

 

1927? 

 Under en større flom løsner en torv på vestsida av det lille vannet Lauv, rett syd for Gorningen. Deler av en stokkebåt blir dermed synlig: Den ene enden stikker noe opp av vannet ved lav vannstand.

Funnstedet er ei lita bakevje i Siljanvassdraget, som tidvis har stor vassføring. Høyde over havet er ca 61m. Rett nedenfor er strykene øvre og nedre Kistefoss, rett ovenfor er Austadfossen.

Vassdraget strekker seg fra Skrimfjella i Buskerud gjennom hele Siljan i Telemark og ut gjennom Farris i Vestfold ut til kysten. Store mengder tømmer fløtes ned til Larvik - fram til 1969.

 

Iflg både Albert Kiste (f.1925) og Otto Austad (f. 1926) blir båten observert og delvis brukt til lek ved vannet noen tid før opphenting - ”tidlig på 30tallet ” nevnes.  

Merknad: Storflommen i 1927 er en sannsynlig årsak.

 

1935

    10.september

Meieribestyrer Alf Rød meddeler ved brev til konservator Berge/Telemark fylkesmuseum et funn av ” en gammel båt i Laug mellom Gorningen og Laksjø”.

Oppdagelsen opplyses gjort av John Hansen. Båten er nylig dratt opp på land ved hjelp av Hansen og Rød.

 

11. september

Datert merknad/svar på dette brevet: ”Ikke av interesse”.

 

     Oktober

En svensk amatør-arkeolog - og fornem gjest på jaktslottet - vurderer båten til å være opptil 2000 år gammel.

 

23. oktober

 Godseier Treschow meddeler til universitetets oldsaksamling et funn i Lauv av ”en kano, som efter alt å dømme er meget gammel”.

24. oktober

Oldsakssamlingen svarer på henvendelsen bl.a. at kanoen neppe har før-historisk verdi, og en tar seg ikke råd til å reise på en befaring. Det anbefales kontakt med fylkesmuseet.

 

Fylkesmuseet kontaktes.

Forpakter Pedersen på Kiste plasserer båten ved jaktslottet til godseier Treschow. Den er da helt fast i treverket. Båten er kommet i kontakt med luft, og uttørking er påbegynt.

 

1937

 
   juli

Båten innleveres til fylkesmuseet, der den registreres som gave fra Treschow.

   september

Funn nr 26 registreres og beskrives slik av konservator Berge:

- Eikje (kano), heilhola, truleg av eik.

- Mykje skadd, sidune avbrotne

- Utsida paa stavnane maksla i baatkjølform, utholinga paa innsida som eit flaatt trog. Breid og flat i botnen.

- Men ein kann ikkje no avgjera breiddi heilt, i den eine stavnen tykkjest den fulle breidd av holingi hava vori ikr. 86 cm, men paa midten hev ho vel vori større.

- Lengd no 5,75 m.”

- Innanbords i kvar stavn er eikja uthola soleis at der stend att eit handtak.

 

Båten legges i eget stativ, som spesial-lages ved museet.

(Båten ligger fortsatt i dette stativet.)

 

1999

Funnsted for stokkebåten i Lauv registreres ved et lokalt felles-prosjekt om kulturminner, initiert av fylkesmannen i Telemark.

 

2001

      Juli

Egne forskningsdager arrangeres lokalt i Siljan, ved historielaget, biblioteket og ungdomsskolen. Årets tema er ”Siljanvassdraget i 10.000 år”.
Historielaget velger å jobbe med en datering av stokkebåten fra Lauv. Denne er svært lite kjent, også i Siljan.

Båtens tilstand er, etter historielagets befaring:

Båten ligger på lager, innerst inne i museets vognskjul. Den er delvis skjult under andre gjenstander. Det er ingen særskilt informasjon ved båten.Båten har to håndtak, det ene fast,
det andre er løsnet fra festet - men mulig å sette på plass. Båten er tørr og noe oppsprukket. Skroget er krympet endel. Litt pulverisert treverk ligger løsnet fra skroget. Formen er lesbar:
Stokken er båt-formet, ikke bare utholet. Formen er helt uvanlig i forhold til andre stokkebåter. Den har avsmalnede og forsterkede stevner og et smekkert, utbretta skrog, med lavt fribord.
Både form og håndtverk synes spesialtilpasset for last i elve-manøvrering, endog over landterreng.Utførelse og form gir inntrykk av presist håndtverk.
Datering av en tre-prøve framstår som avgjørende for båtens videre skjebne.

62 gram treverk – som tydelig framstår som løsnet fra båten - sendes til Beta Analytic Inc/USA.

1. september

Laboratoriets datering viser 240 e.kr (+/-70 år).

Ved vitenskapelig bevis rykker Siljanbåten opp til å bli Norges nest eldste båt. Den er bare slått av en stokkebåt med tradisjonell stokkeform, funnet i Bingen/Glommavassdraget.
Båten fra Farrisvassdraget er dermed den eldste båten med kjølformet stavn.

15. september

Datering meddeles i brev til Sjøfartsmuseet, Universitetets kulturhistoriske museum og Telemark Museum.

 

21. september

Forskningsdagene lokalt avsluttes på Siljan bibliotek/Øverbøstua. I samarbeid med professor Gunnar Wasberg offentliggjøres nå den ferske datering av båten. Wasberg betegner den nye
oppdagelsen som et tidsskille mht. forståelsen av Farrisvassdragets betydning for handel - et tema han for øvrig har arbeidet med i en årrekke.

 

    22.september

Førstesideoppslag i Varden og TA viser stokkebåtens datering.

 

     1.november

Sjøfartsmuseet er på befaring til Brekkeparken. Båten blir besiktiget for første gang av landets marin-arkeologiske fagmiljø. Tilstede er Knut Paasche, Arne Emil Christensen,
Pål Nymoen, fylkesmuseet, historielaget og pressa. Funnstedet blir også besøkt.

 

 

2004

 

Fylkeskommunen gps-registrerer funnstedet for stokkebåten.Funnsted publiseres som fornminne ved riksantikvarens nettsted kulturminnesøk,  under tittelen Stokkebåt Lauv.

 

2005

     21.mars

Fagtegning av Siljan-båten gjøres ved Knut Paasche og Arne Emil Christensen. Datering av treverket blir bekreftet ved en kontroll-prøve.

     Mai

Siljanbåten tildeles eget kapittel i boka ”Stokkebåter”, utgitt av Norsk Sjøfartsmuseum. Artikkelen på 12 sider heter ”Like godt til lands som til vanns” og er ved marinarkeolog Pål Nymoen.

 

2006

Siljanbåten behandles i fagartikkel i "Kling og seil - festskrift til Arne Emil Christensen" ved Ole Crumlin-Pedersen, Vikingeskipsmuseet i Roskilde. (jfr brev nedenfor)

 

2007

     28.august

Historielaget mottar tilbakemelding fra lederen av Vikingeskipsmuseet i Roskilde, Ole Crumlin-Pedersen. Han anser Siljanbåten som en utspendt stammebåt, og et meget viktig båtfunn. Det fortjener oppmerksomhet og omsorg.

 

2010 

    27.nov

Siljan historielag anmoder i brev til museet om eksponering av båten ved evt nytt bygg på Klosterøya.

   22.des

Museet svarer med  ønske om å få til en bedre løsning for båten.

2012

     16.mai

Siljan historielag sender åpent brev til Telemark fylkesmuseum, der det anmodes om at båten blir utstilt for publikum. Det foreslåes også ytterligere dokumentasjon av båten. Det nye vitenskapsmuseet for sjøfart i Porsgrunn nevnes som forslag til plassering. Noe etter: Det gjøres TV-opptak fra museet, der båten og forslagene blir presentert.

Laget mottar svar fra Telemark museum at båten ikke skal til vitenskapsmuseet.

 

2014

Siljan-båten og funnstedet blir presentert i NRKs populær-vitenskapelige serie ”Arkeologene”. Den aktuelle episoden heter ”Skatter i havet”.

 

2017

28. juli

NRK Telemark tar opp temaet stokkebåtens plassering i det planlagte publikumsbygget i Brekkeparken.

Leder av Siljan historielag anbefaler sterkt at båten innlemmes i nybygget, dersom dette blir realisert. Alternativet er at båten forblir anonym på ubestemt tid. Den har potensiale til å bli et trekkplaster for museet. Jorunn Sem Fure uttaler at avgjørelsen om båten ennå ikke er tatt. Det er utfordringer mht. både økonomi, konservering/formidling og flytting.


2019

  Januar

Det meddeles muntlig fra museet at man ønsker å stille ut båten dersom et nytt publikumsbygg i Brekkeparken realiseres. Dette bygget er tegnet og er nå  ute på anbud.
Dersom anbud holdes innenfor vedtatt budsjett, realiseres bygget i løpet av 2020.


2022

 April


Museet åpner ny utstilling i nybyggets underetasje. Her vises en digital 3d versjon av Siljanbåten i vann, vist på egen skjerm. Det medfølger info om båtens alder.
Det informeres også om at dette formidlingsprosjektet vil pågå videre.
Vi venter fortsatt på en fysisk visning.

 

 

Siljan, Lars Vaagland

 

Stokkebåten i stativ - i vognskjulet/ Brekkeparken/Telemark museum. Foto ved Pål Nymoen

Funnrapport ved Telemark museum:









Brev i 2010 til Telemark museum: 

Eksponering ønskes av stokkebåten fra Siljan

  

Siljan historielag har vedtatt på styremøte 17.11.d.å. følgende:

Siljan historielag ønsker at stokkebåten fra Lauv i Siljan blir utstilt i det nye museet på Klosterøya. 

Begrunnelse:

En synliggjøring på en sentral plass i det nye museumsbygget på Klosterøya vil plassere båten i samsvar med dens verdi som historisk referansekilde:

Stokkebåten bør plasseres på øverste hylle av fornminnefunn i Grenlandsregionen.

Den bør følgelig oppgraderes fra nåværende lager til et inspirerende blikkfang for hele regionen.

Båten har perspektiver på oppstarten av den regionale utvikling. Dette var en forutsetning for den seinere framvekst av Skien som møtepunkt.

En plassering på Smieøya vil være et strategisk riktig valg: Nettopp der innlandsbåt møter havgående fartøy, og et handelssted gradvis vokste fram.

Båten kan således symbolisere den historiske betydning av både distrikt, vassdrag og handel i Telemark.

 

Opplysninger om båten:

Stokkebåten ligger i dag i vognskjulet til Brekkeparken/Telemark museum. Der har den ligget siden innlevering ved godseier Treschow midt på 1930-tallet.

Følgende kunnskap og hypoteser er kjent om denne farkosten:

1. Den er artsbestemt til eik. (Vikingskipsmuseet i Oslo.)
2. Datering ved c14 analyse er gjort til ca 240 e.kr., dvs yngre romertid. ( Siljan historielag).
3. Båten er laget av en halvkløyvd stokk, måler ca 5.7 meter og har en mer tilpasset form enn den klassiske stokkebåt: Den kan være et eksempel på utspent stammebåt.
4. (jfr. Crumlin-Pedersen, Vikingskipsmuseet i Roskilde.)
5. Den har rester av bærehåndtak i hver ende, og har ikke stammerundt snitt. Tolkning: Like god til lands som til vanns. ( jfr. Pål Nymoen, Norsk sjøfartsmuseum.)
6. Det er laget en fagskisse med tverrsnitt etter inntørking av båten. (Knut Paasche og Arne Emil Christensen, 2005.)
7. Båten har krympet inn, også etter dette. Det opprinnelig tilpassete stativet, kan gi en indikasjon på båtens form ved innlevering. Så vidt vites, finnes ingen ingen skisser eller foto fra innleveringsfasen.

Tolkning og muligheter:

Som man ser, her gjenstår et forskningspotensiale:
Håndtverksspor, årringsanalyse, opphavslokalisering, komparative analyser, rekonstruksjon etc. kan iverksettes, og gi mulighet for en vitenskapelig prosess.

Båten kan tolkes som eksempel på øst-norsk innlandsbåt. Den signaliserer et handelsnettverk fra innland til kyst allerede i yngre romertid.

-Kan den ha vært typisk for hele regionen, også over et lengre tidsspenn?

Et høyt håndtverksnivå signaliserer dette.

Denne anmodning om eksponering aktualiserer altså spørsmål om ytterligere forskning på båten.

En faglig konservering bør samtidig iverksettes.

Vi imøteser et positivt svar på en videre prosess.

  

                                            Hilsen  Siljan historielag   

Siljan, 27.nov. 2010

 

Åpent brev i 2012 til Telemark Museum:    
Stokkebåten fra Siljan til Du verden i Porsgrunn.

 

Det nye sjøfartsmuseet Du verden i Porsgrunn er nå på vei til å reise seg.

Du verden skal gi hele regionen et visjonært løft. Aktivitetshuset er tenkt som en inspirasjonskilde til forskning, nysgjerrighet og framtidstro – med særskilt fokus på ungdom.

Etter intensjonen skal den også bli en samlende møteplass.

Dermed bør museet også bidra til regional stedsbevisthet og stolthet.

En nesten ukjent ressurs venter på synliggjøring:

I Siljan ble rundt 1930 trukket opp en intakt stokkebåt. Den hadde ligget under vann – lenge.

 

Kort beskrivelse av denne båten:

Det viste seg at båten var ca 1800 år gammel. Bruksperiode: 200 tallet e.kr. - dvs yngre romertid , en blomstrende tid for vår region. Båten rangerer med dette som Norges nest eldste båt.

Et tilleggsmoment: Båten har en annen utforming enn både denne eldste (fra Glomma) og et relativt stort antall stokkebåter fra vikingetid og middelalder:

Skroget er smekkert. Tverrsittet er ikke stammerundt, men formet. Stevnene er massive. De er like i hver ende. Den har to bærehåndtak, alt økset ut av samme halvkløyvde eikestokk. Båten er spesialtilpasset vassdrag med drageid og fossestryk.

Den representerer både håndtverk og funksjonalitet på høyt nivå.

Båten kan i tillegg være et svært sjeldent eksemplar av utspent stammebåt – slike ble brukt i innlandet som transportmiddel. Båten kan være tidstypisk for Østlandet og Telemark over lange tidsperioder. En kort oppsummering:

Grenland og Telemark innehar et nasjonalt klenodie for ferdsel på vann.

 

Men båten ligger pr.dags dato avstengt i vognskjulet til Telemark museum, og skrumper inn.

 

Båten hører hjemme i det offentlig rom:

Du verden er den rette plassering for denne unike båten, fordi:

Båten representerer ferdsel på vann. Å beherske vannet utgjør et hovedelement i den nordiske kultur.

Båten representerer handel og impulser – den er symbolet på nye nettverk.

Båten utgjør et uvanlig godt håndtverk –den avslører både skaperevne og praktisk dyktighet.

Båttypen må i sin tid ha utgjort et stort teknisk framskritt. Seinere båter med bordganger har bygget videre på samme grunnform.

Båten er av tre – og kan vise til en miljømessig ressursutnytting våre forfedre behersket. En utfordring til vår tid.

Båtens gradvise inntørking kan være en del av prosjektet. Endringene bør være gjenstand for vitenskapelig observasjon og dokumentasjon. -Hvorfor ikke engasjere publikum?

Båten innehar flere forskningspotensialer: Gjenskape de opprinnelige linjer, lese håndtverksspor, lage nøyaktig kopi, teste lasteevne, stabilitet etc. Her står prosjektmuligheter i kø.

Båten fra skogbygda kan vise til distriktenes betydning for utvikling av byene. -Og hva er dagens sentra uten levende omland?

Båt som historisk verdi gjenspeiles i de mange båt-ristninger i Gjerpen - spor helt tilbake til bronsealder – Dette er enda en storhetstid for regionen.

Båten er unik i Norden, og er en unyttet attraksjon. Vi har ikke råd til å forbigå denne muligheten!

 

Til slutt:
Vi er svært glade for de klare meldinger fra prosjektleder som ble gitt på nrk Østafjells torsdag 3.mai. Båten tiltenkes nå en plass i Du verden.

Finansiering bør skje ved et spleiselag med museet, staten og fylkeskommunen.

Plassering bør stå i forhold til båtens betydning – en hedersplass i foyaeen.

Den vil dermed bidra til regionens stolthet og være en inspirasjonskilde i lang tid framover.

 

Hilsen Siljan historielag

Siljan 16.5.2012.







Lauv sett fra lufta. Gorningdammen til venstre. 
Funnsted for stokkebåten: Nederst  i venstre hjørne.
Foto ved Pål Nymoen