En reise i tid: Fotoserie fra Siljanvassdraget



Snitt av røys på nåværende boligfelt Bakkaneriset.
Feltet framstår som bosatt sammenhengende fra kristi fødsel til 
svartedauden.
Det særegne Siljanvassdraget inneholder et helt
spekter av fornminner - helt tilbake til istida.
God reise.




Nåværende boligfelt Bakkaneriset rett før utbygging.
Deler av feltet ble arkeologisk undersøkt.
Her er snitt av en røys fra eldre jernalder.
Merk skolens gapahuk, og utsikten ned til Børja.







Bronseknapper fra skjelettgrav ved Siljuhaugen, datert eldre jernalder.











Pilspiss av jern. Funn fra søndre Kiste, datert eldre jernalder.Mulig gravgods.






Sirkulær, utkastet gravrøys, beliggende rett nord for Vanntårnet. Kan være fra førromersk
jernalder.







Veltet bautastein fra røysa nevnt overnfor. Den spisse steinen kan ha vært del av gravmarkering.







Øks med rest av skaft fra Bjerke/Gonsholt. Del av funn fra flatmarksgrav.
Lønneskaftet er datert til 700-tallet, dvs merovingertid.






Siljuhaugen sett fra nord. Merk gravfeltet mot vest.
Siljangården - nåværende Prestegården - kan ha vært et sentrum i romertid/folkevandringstid.






Gravhaug på øvre Grorud. Ei stor silju vokser midt i haugen.
Haugen er bevis for bosetting i området fra jernalder. Registreringen er ny kunnskap om Siljans
fortid.






Fangstgrop i Elgsdalen, Opdalen. To groper ligger på forhøyning like ved et skar i Lillekleivås.
Gropa har vært tildekket for fangst av elg.






Gravhaugen på Hogstad - eneste synlige rest av et større gravfelt.






Arkeolog Ingrid Ystgaard finner sotlag under steinmur på Børja.
C14-datering av kullrestene til ca 550 e.kr. peker mot etablering av muren på overgang mellom
folkevandringstid (eldre jernalder)
og merovingertid (yngre jernalder).







Sverd fra Hogstad, datert til yngre jernalder.
Sverdet tolkes som en importvare, og indikerer status for den gravlagte. Funnet av Jarle Hogstad.






Arkeolog Christer Tonning registrerer funnsted av tveegget sverd (se ovenfor) på Hogstad.
Gravgodset ble funnet i en utflatet og overpløyd gravhaug.





Fingerring av gull fra Austad, datert eldre jernalder. Ringene tolkes som omsmeltet, romersk mynt.
Disse ble benyttet som statussymbol, og kunne brekkes av som betalingsmiddel.
Stilt ut på Kulturhistorisk museum i Oslo.






Flintkniv fra Sporevann/Matslaus. Funnet på odde ut i vannet. Kan være spor etter sesongboplass
yngre steinalder eller fra fast bosetting i eldre bronsealder.
I privat eie.






Funnsted for gravgods, Torsholt. -Beliggende på jordet rett opp for ridesti og den gamle Torsholt-
bygningen. Gravhaugen har ligget nær et knutepunkt for oldtidsveiene.







Dekkheller fra røysa ved Kastås. Røysa ligger på fjell, rett ved oldstidsvei og har vid utsikt.
Dekkheller i utkastet indikerer urnegrav i kammer. Datering: Eldre bronsealder til førromersk
jernalder.(1800 f.kr.- kr.f.).






Olav Torsholt med et prakteksemplar av en bevart spydspiss - gravgods fra utplyd åker på Torsholt,
datert til yngre jernalder. Oppbevares i UKM.






Stokkebåt av eik, funnet i Lauv (rett syd for Gorningdammen).
Båten er datert til 240 e.kr.- dvs yngre romertid. Den er dermed Norges nest eldste båt.
Den har en unik konstruksjon, med bærehåndtak i begge ender- spesiallaget for transport i
vassdrag.
Oppbevares på lager i Telemark museum.






To steinøkser, funnet på 1960-tallet ved splittblokk i Rønningslia/Øverbø.
Denne type parfunn regnes som offernedlegging fra eldre bronsealder.
Funnstedet ligger i ur, med utsikt mot Ramsåsmassivet.
I privat eie.






Funnsted for de to steinøkser (se ovenfor). Øksene ble funnet på den lille hylla til høyre, beskyttet
av en naturlig overligger.
Merk splittblokk til venstre. Funnstedet kan dermed betegnes som en offerstein, og gir et unikt
innblikk i bronsealders tankeverden.







Gravrøys på Kalvås, øvre Grorud. Røysa er utgravd og gjenbrukt til dyrehold. Merk utsikt mot
vassdraget.
Røysa kan være spor etter bosetting i eldre jernalder.






Jettegryte på Bjerke/Gonsholt. Jettegryta ligger på flatt fjell. Den ligger midt i det største kjente
gravfelt i i det førkristne Siljan.
-Har denne særskilte naturformasjonen initiert beliggenheten til gravfeltet?






Fra utgraving av bygdeborg-mur på Børja. Skoleelever og lokalradio følger spent med på
prosjektet til historielaget og UKM






Klebergryte fra Bjerke/Gonsholt. Tolkes som gravgods, funnet sammen med øks fra merovingertid.
Merk jernrester etter mulig oppheng av karet. Skårene er tilført ved dreneringsgraving.
I privat eie.







Gravrøys/gravhaug på Thormodsrød.
Gravminnet ligger øverst på stort gravfelt, og en hulvei passerer forbi.
Hulveien har retning mot Moheia.






Åttetallsring. Denne steinlegningen med særegen form er registrert som fornminne.
Beliggenhet rett opp for Nicrostål, ikke langt unna ridesti Torsholt - Oddbakken.
Men hva har denne formasjonen blitt brukt til?
Uansett er den et interessant turmål.







Pengehaugen på Kløverød.
Haugen inneholder et sagn om gravhaug. Den ligger rett ved rideveien mot Opdalen.
(Som dermed kan være en oldtidsvei)
Gravhaugen ble gjenbrukt av tyskerne under 2.verdenskrig, da som skytestilling og del av et
større anlegg ved Kløva.
Her fra registrering ved Telemark fylke.






Påbegynt skafthulløks. Funnet i/ved gravrøys på Høgset (2011).
Røysa inneholdt keramikkskår av samme type som ble funnet i flatmarksgrav (også Høgset),
kullprøve-datert til eldre bronsealder.
Kan øksa være forsøkt tilvirket i  neolitisk tid/e. bronsealder?
Oppbevares UKM.







Ennegget sverd fra Hogstad, funnet i grustak. Datert til merovingertid.
Tolkes som hjemmesmidd.  Sannsynlig gravgods.
Området har også funn av jernslagg av eldre type.







Funnsted for Lauvbåten, i bukta nede til venstre. Denne bukta danner ei bakevje i vassdraget.
Båten fra romertid kan ha havnet der utilsiktet, eller blitt lagt ned i myra for oppbevaring.
Området inneholder merka tursti fra Gorningdammen (til venstre).






Gravrøys med jordfast stein. Røysa er avlang. Den har tre mulige groper etter utkast.
Eneste firkantete gravminne kjent i vårt dalføre. Røysa kan inneholde graver fra flere perioder i
jernalder.
Den framstår som omrotet, og/eller gjenbrukt til ukjent formål.
Beliggenhet ved Vanntårnet, nå inntil boligfeltet "Heiveien".






Kokegrop, fra utgraving Bakkaneriset/Torsholt.
Slike groper kan tolkes som spor etter rituelle møteplasser, der man laget mat ved særskilte
sammenkomster.
Datert til romertid/folkevandringstid.
Målestaven er en meter lang.







Flateretusjert flintspiss, funnet på Damodden/Sporevann.
Spissen er helt intakt. Denne type ble brukt langt inn i bronsealder.
-Er funnet etter sesongbosetting fra yngre steinalder eller fast bosetting i eldre bronsalder?
Vi kan undre oss.
Men håndtverket rundt dette jaktredskapet er udiskutabelt på høyt nivå.







Jernøks, funnet ved masseuttak på 1930tallet nær Siljuhaugen. Tolket som gravfunn fra vikingetid.
Foto UKM






Syvtakket trinse, funnet på Hushaugen/Siljan prestegård.
Kan være prestisjefunn fra vikingetid/middelalder. Foto ved UKM







Vevlodd i kleberstein funnet på Tormodsrød.
Kan tolkes som gravgods etter kvinnegrav, eller spor etter boplass.







Den ytre muren på Børja. Steinene er satt på rekke på kanten av en bratt skråning.
Kan ha fungert som en framre forsvarskanse for borgen.
Den indre muren er datert til 550 e.kr.







Steinring/steinlegning ved ridestien mot Skien. Tolkes som røys/gravminne.
Oval form, med åpen flate i midten. Atypisk i form og uttrykk.
-Kan denne stamme fra en jaktkultur i området?






Spor etter det første jordbruk og fast bosetting:
Tynnakket steinøks, lengde 11 cm.
Funnet i Kvisla. I privat eie.







Samme øksa fra Kvisla. Merk den slipte eggen, og skåret på slagsida.
Slike økser var fullt brukbare til å felle trær med. Dermed kunne det bygges vinterbolig for familien.
I vårt dalføre er det konstatert husdyrhold fra og med eldre bronsealder.
Øksa fra Kvisla kan være fra sein-neolittisk tid eller tidlig bronsealder.







Rester etter myrmalm. Kan ha vært rosteplass. Fra Gåserudbekken/Mykle.
Det er funnet både kullgrop og malmslagg i dette området.







Jernvinne fra Brennøysund, Mykle.
Merk et stort felt med slagg i forgrunnen.
Sporene ligger vanligvis under vann pga oppdemming.
Vinna er uregistrert, men sporene er udiskutable.
Myra ved siden av må ha inneholdt jernmalm.
- Ble jernet laget for eget bruk, eller for distribusjon?







Jernøks, funnet på nordre Kiste.
Øksa likner på type fra yngre jernalder, jfr Ryghs oversikt.
Stort treføre og kraftig hals peker på arbeidsøks, eks felling av trær. Balanse og linjer peker mot
høyt nivå fra smeden. 
Den kunne også benyttes som våpen.
Ble denne nedlagt som gravgods for avdøde?


Copyright © 2018 Siljan Historielag
All Rights Reserved.