Hulbåten fra Lauv

HULBÅTEN FRA LAUV

Forskningsdagene 2001 hadde tema "Siljan-vassdraget, en ferdselsåre i 10000 år"

 

 

Opplysninger om den tidligere anonyme båten fra Siljan

 

I 1927 ble båten synliggjort pga flom i elva. Ei torvmyr ble revet løs, dermed stakk båten opp av myra, innerst inne ved Lauv. Dette lille vannet ligger mellom Gorningen og Laksjø, altså midt i Siljans hovedvassdrag.

Noen mente den kunne være svært gammel. Den ble tatt vare på av godseier Treschow noen år, og deretter og gitt til Fylkesmuseet i Skien i 1937. Der ble den lagt i et stativ for oppbevaring, og "glemt".

Oldsaksamlingen meddelte pr. brev at båten sannsynligvis ikke var spesielt interessant. De vurderte ikke den gang noen befaring til Skien.

 

Gjenoppdagelse

Båten ble "gjenoppdaget" via et prosjekt om kulturminner i Siljan i 1999. Her ble for øvrig registrert nær 1000 kulturminner til sammen, dette er fast publisert på Siljan Bibliotek.

 

Hva vi fant ut?

Båten er hogd ut i ett stykke tre, er ca 5,70 m lang og ca 80 cm  breid på midten. Den er jamnt avsmalnende mot endene. Disse er vesentlig kraftigere enn skroget. Det har vært ett bærehåndtak i hver ende. Formen har vært stilsikker og elegant, håndtverket presist, og vekta relativt lav.Vi mente båten skilte seg ut fra "vanlige" stokkebåter. Skroget er ca 2 cm tykt.

C-14 datering ble bekostet av Norsk Forskningsråd og Siljan Historielag i felleskap, i alt 3800 kr. Ei prøve på 62 gram ble sendt til Betha Analytic, USA.

Den kalibrerte analysen viste med 95 % sikkerhet en datering på 240 e.kr. +/- 70 år! Dette vil si at båten er fra romertid, dvs nær 600 år før vikingetid, og et utrolig viktig kulturminne fra bygda vår!

I Norge finnes så vidt vites kun en eldre båt, nemlig stokkebåten fra Bingsfoss i Glomma.(Sørum kommune).Denne er atskillig lengre, og har form etter stokken. "Vår" båt er dermed Norges eldste med komplette linjer av en båt. Disse opplysninger ble første gang publisert forskningsdagen torsdag 21.september på Øverbøstua. Tilstede var ca 70 personer. Bla. 9.klasse ved Siljan Ungdomskole og professor Gunnar Wasberg. Begivenheten ble dekket av Varden med førstesideoppslag dagen etter.Brev fra Siljan Historielag ble snart etter sendt både Museet i Telemark og Sjøfartsmuseet i Oslo om anmodning om konservering av båten. Dette pga båtens store forskningsverdi, samt at den begynner å tære endel. Veden kan etter hvert miste strukturen, hvis intet blir gjort. Vi ønsker også publisering både i fagmiljøet og blant publikum.

 

Det har vært befaring både på Brekkeparken og på funnstedet ved Lauv:Torsdag 1.november stilte følgende opp fra Oslo: Knut Paasche og Arne Mikkelsen fra Vikingeskipsmuseet og Pål Nymoen fra Sjøfartsmuseet, (samt en student fra Trondheim,mangler navnet)

 

Tilstede ved museet var også Vibeke Mohr, leder og Siri Bjerke,nyansatt arkeolog ved museet.

 

Pål Nymoen fikk påvist det nøyaktige funnstedet av Otto Austad, som husket båten fra 30-åra.

 

Tilbakemeldingene etter besøket var ubetinget positive:Vi har et unikt funn, som ikke bare setter Siljan på kartet, men faktisk også hele Telemark inn i vårt historiske puslespill. Norge mangler båtfunn fra perioden. Denne båt er i tillegg temmelig godt bevart. Hvis museet får beholde båten, vil den utgjøre et særskilt trekkplaster.

 

Begivenheten ble dekket av lokalradio, TV Telemark og TA, med brukbar reportasje dagen etter. Mindre artikkel i ØP to dager etter.

 

Hva skjer framover?

Spesialkompetanse på konservering vil vurdere eventuelle tiltak for å bevare båten. Flytting av båten er kanskje ikke tilrådelig bare av denne grunn.

Universitetet i Oslo vil foreta nødvendig registrering på faglig nivå. Dette innebærer nye prøver, forhåpentlig også årringsdatering. Dette siste kan avsløre det nøyaktige hogståret for tømmerstokken, samt en antydning om hvor stokken er fra. Spennende!

Det vil bli gjort undersøkelser på funnstedet om annet kan ligge der.

På noe sikt vil disse rapporter bli publisert i fagmiljøene. Siljan Historielag håper at noen etter hvert vil velge emnet som forskningsoppgave (hovedoppgave, doktoravhandling etc) Først da vil funnet bli satt i en større sammenheng, og få stor betydning for Siljan, som har meget rike kulturtradisjoner å vise til.

Museet i Telemark arbeider for et nybygg på området sitt i nær framtid. I så fall kan Siljanbåten få en meget sentral plass i anlegget, om vi får beholde den. Formelt disponeres båten fra nå av Universitetet i Oslo.

På Siljan Bibliotek i Øverbøstua finnes følgende materiale om båten :

* Kart over funnstedet

* C 14 analysen med kalibrering

* Prosjektoppgave fra Siljan Ungdomsskole

 

Info om båten vil bli gitt etter hvert som vi får tilbakemeldinger.

 

 

Befaring ved Lauv i Siljan. Knut Paasche fra Vikingemuseet studerer grevskapskartet sammen med Otto Austad og Helge Wierød fra Siljan Historielag.

 

Jordprøve blir tatt av Pål Nymoen fra Sjøfartsmuseet.

Copyright © 2015 Siljan Historielag.
All Rights Reserved.