Jernverksmarked på Moholt 2011



Hestekjøring ved masovnen.
Del av jernverksmarkedet 2011.

Vasking av tøy med brett. Del av aktivitetsløypa

Overføring av kunnskap: Å flette hasselkorg


Norheim i Siljan har stamtavle av tilbake til verkstida på Moholt.
Smedyrket har gått i arv helt fram til filesentralens tid på 1950tallet



Otto Austad har vært med på milebygging før. (Under krigen)
Her en demonstrasjonsmodell til markedet



Skuffekake har lang tradisjon i Siljan. Selvsagt også solgt på jernverksmarkedet.



Å smi knivblad på eise er en egen kunst. Opplæring var et åpent tilbud på jernverksmarkedet.



Feltseise i bruk,  rett foran rest av masovn og tuft etter formerhuset.





Fekting med ekte blankvåpen. Best å holde seg på trygg avstand..



Tøyvask var en viktig del av arbeidslivet ved verket.Kullstøv og røyk var en del av dagliglivet.
Her demonstreres håndvasking med skrubb og balje.




Kullmile og reisved. I forkant sees den siste slagghaugen fra jernproduksjonen i 1867.



Passiaren går på Moholt. En sosial møteplass er tatt i bruk igjen - for en kort stund.




Infotavla ved Moholt masovn - i seg sjøl miljøskapende. Tavlene har høy informasjonsverdi.



Det er tryggest å stå hos mamma når våpen skal demonstreres.





Dagens tilbud var vanskelig å slå.



Ungdom møter erfaring. Her flettes flisfat av hassel.




Knekking og splitting av veden må gjøres på rette måten. Merk spesiallaget arbeidskrakk.



Flisfat-binding var en del av jernverksløypa. Og ikke den letteste. 




Kullkorg brukt på verket. Denne rommet en kullest. Dette var et rommål for gårdenes pliktlevering og arbeiderens oppgjør.
I slike blei kullet frakta til verket - helst på sledeføre i nov-desember.
Flettverket ble laget av hassel, spiler av gran og rame av sjølvokst hardved.
Korgene ble laget av husmenn som bi-erververv.



Pål Gunnæs har orden på de håndstøpte tinnsoldatene.
Selvsagt også til salgs på markedet.




Her er man klare til kamp, i tidsriktig antrekk.



Skriveren for jernverksløypa tar en velfortjent pause.
Mens utstyret ligger klart.



Tradisjonshåndtverk i hasselbinding, til salgs.  Og dette er ikke importvarer.



Selvsagt kom regn og vindkast. Dette er vi jo også forberedt på..



Servert sluring på bål får du ikke overalt.



Kjøring med firehjulsvogn var et spenstig tilbud, men ga neppe noe økonomisk overskudd.
Skysskaren representerer en særs viktig tradisjon i bygda.




Sjaman fra Siljan med trommer, pels og skinn hører med på markedet.



Markedsplakaten laget av Pål Gunnæs.




Kullest av 1860 og bilpark av 2000tallet. To tidsaldre møtes på markedet.




Duell ved masovnen. Men bare for moro skyld.




Jernverksløypa studeres.Ungdommen fikk allsidige utfordringer å prøve seg på.



Smedgutt under opplæring.



Lene Vågslid åpner skuespillet i kølakjelleren. Kulisse av jernverksbygning sees bak til venstre.




Lars Sørbø og Jeanne Bøe i aksjon. Maktutøvelsen var tidsriktig og direkte.


Mens Kim Haugen har forvillet seg opp på kjellermuren - under skuespillet.
Spenningsmomentet var hvordan han skulle komme seg helskinnet ned igjen.



Slemdølinger på skjenkestedet.
 -Her har de vært før..



Marita spiller sinna kjærring. Mannfolk med bærebor lytter.









Aktiviteter og ansvar.

Jernverksmarked på Moholt 3-4. september 2011

 

Kafè – salg av grillpølser, mineralvann, kaffe, og kaker – Historielaget

Birøkting og salg av honning – Tore Fagertun

Kjærlighetssuppe , salg – Anne på Auen

Salg av strikkeprodukter – skrapelodd - LHL Siljan

Salg av filleryer - Grete Marie Baklie

Salg av filleryer – Synnøve Nystad

Salg av kort – utstilling dukke og dukkeklær, Tordis Stendalen

Salg av nupereller – Heidi Strand Gunnæs

Salg av bøker, tinnsoldater etc. – Historielaget, Pål S. Gunnæs

Salg av Hardangersøm og hekla duker – Magnhild Engskau

Salg av såpe med naturlige urte og rosemalte tresmykker- Liv Arnhild Trydal og døtre

Salg av egenproduserte dameklær – May Britt Håkonsen

Sjamanartikler – Gro Eilefsen

Salg av handarbeid/toving – Wenche Simonsen og Solfrid Tveitan

Start/mål ferdighetsløype – Lasse Skilbred

Kjøkken – sluring – Ole Kristian Gurholt

Salg av strikkeprodukter/trearbeider/Bunadkjelleren, Anne Marie og Arnfinn Vindheim

Bålplass med tilbereding og salg av sluring og skaukaffe – Torbjørn Nordbø og Harald Nilsen

Gjennomskåret modell av kølamile -Visning ved Otto Austad

Salg av flettede kurver/ demonstrerte flettingen- Harry Strand og Røse

Prosessbeskrivelse av jernfremstilling - Pål Gunnæs og Lars Vaagland

Slektstavle etter den første hammermester på Moholt – Helge Norheim

Skuring/vasking av tøy – Jenny Håtveit – Lillian Skilbred

Smeder med felteise – Jan Olav og Svein Tore Hagen

Malmpukking- Tore Kvaale

Geologi – utstilling av steiner – Lars Vaagland

Hestekjøring – Jack Andre Andersen. Hjelpere fra historielaget:Ole Kristian Hagen og Helge Wierød

Salg av vafler til klassetur – Foreldre og elever fra 9.klasse

Guiding (lørdag) – Lars Vaagland/Geoparken

Jernverksløype ved Tore Fagertun og Lars Vaagland

Parkering sandtaket- Bjørn Arne Skilbred og Hans Tveitan





Jernverksløype

 

Moholt masovn 3.og 4. sept. 2011

 

post 1 Dette er en mini-kullmile. Her laget man kull.

Hva ble kullet fra Slemdal brukt til? (sett kryss)

 

A lage mat

B solgt i byen

C smelte jern

 

post 2 For Moholt verk ble mye utstyr flettet av hassel.

 

Prøv å flette fliskorg. Godkjent ved:

 

post 3 I Siljan finnes to dypbergarter: Syenitt (rød og finkornet) og larvikitt (blå og grovkornet). Hva er masovnbygget laget av?

 

A syenitt

B larvikitt

 

post 4 Se på bilder fra Næs jernverk. Anlegget likner svært på Moholt verk. Hva ble vannkraften til masovnen brukt til?

 

A drive blåsebelgene

B frakte kullet opp til toppen

C lage lys til arbeidet

 

post 5 På Moholt masovn ble det laget jern.

Jern kan formes ved oppvarming og utbanking.

 

Forsøk å smi i felt-eise. Godkjent ved:

 

post 6 Dette er en kullest brukt ved Moholt masovn.

Hva ble denne brukt til?

 

A oppbevare kull ved verket

B frakte kull fra miler til kullkjelleren

C frakte høy til hesten

 

post 7 Vasking i verkstida foregikk for hånd, gjerne ved elva.

Både bæring, fyring og vasking krevde mye arbeid.

 

Forsøk å vaske med brett. Godkjent ved:

 

post 8 Jernet ble laget av smeltet malm. Malmen ble hakket ut i gruver, og måtte pukkes til små biter. Dette ble ofte gjort av barn.

 

Prøv å pukke malm. Godkjent ved:

 

NAVN PÅ DELTAKER

 

GJENNOMFØRT LØYPE. GODKJENT VED:




 

Fotoer fra Næs jernverk og Fritzøe verk:



Masovnen på Næs jernverk, slik den står restaurert idag.
Merk vassrenne til vasshjul for belgene, samt overbygd gangbru opp til masovnskransen.
Her ble malm og kull båret opp. - Ikke ulikt anlegget på Moholt.



Utslag og former-rom på Næs masovn. (Under resataurering i 2010)
Merk støpeform og ovnsplate.
Omtrent slik så det også ut på Moholt masovn.



Kanon støpt på Fritzøe verk. Til slike krevdes store mengder rujern.
Kanonene var sterkt etterspurt i tida 1807-1814.



Handsmidd verksklokke fra Moholt. Denne ble brukt ved hver jerntapping.
Oppbevares i Fritzøe jernverksmueum.
Bør den ikke tilbakeføres til Siljan?

Copyright © 2015 Siljan Historielag.
All Rights Reserved.