Detalj fra langskipet tegnet på 12/1300-tallet i Siljan kirke viser et dragehode i stavnen.
Dragen var et skremme-symbol med røtter i hedensk tid.
Dragen og havets krefter ble knyttet til erke-engelen Mikaels kamp mot det onde.
Dette er en middelaldersk tegning av langskip på korets nordvegg i Siljan kirke. Flere elementer kan nevnes her:
1. Stavnror og kastell innebærer en sjelden dokumentasjon av den skipsteknologiske utvikling av det nordiske langskipet på 1200-tallet. Disse to elementene er med på å datere bildet til siste del av tidlig middelalder.
2. En tidsbeskrivelse av datidas makt-kamp:
Kampen om kontroll på havet skjer nå i sterk konkurranse med hansakoggen. Nordiske tradisjoner beholder ennå langskipet. Fordelene er høy manøvreringsevne og dragbar kjøl. Ulempene er lavere dekk/kastell og mindre laste-evne. Hansakoggen utvikler en større militær slagkraft, i tillegg til større laste-evne for handelsvarer. Dette gir økt kontroll på havet.
3. Dragehodet er en overlevning fra før-kristen tid, fra kristen tid med et demoniserende innhold. Skipstegningen viser et dragesymbol i bruk.
4. Siljan kirke blir innviet til erke-engelen Mikael. Denne skikkelsen er et symbol på både materiell og åndelig seier. Dette er korsfarernes skytshelgen. Mikael statueres som en hjelpende kraft til å bekjempe dragen - symbolet på verdens ondskap.
Mer om dragen og Mikael fra tidlig kristningstid:
Fra Mikael-kult til moderne pilegrimsvandring.
En bortkommet Mikael-kirke på Slottsfjellet:
Tønsberg har i middelalder en sentral Mikael-kirke. Denne ligger på Slottsfjellet, som da heter Mikkelsberget. Denne kirka blir på 11-1200 tallet et kjent pilegrimsmål. Dels skjer dette pga kongelig status og dels pga et sjeldent kors-relikvie. Her tar kongemakta viktige avgjørelser. Dessverre er sentral historie herfra tatt lite vare på. Kun grunnmuren er tilbake, samt et rekonstruert tårn. Det er utstilt en miniatyr av kirkebygget på området. Beliggenheten er typisk for Mikael-kirker - på en markert høyde mot vann/ferdselsåre. Dette skal symbolisere kontroll av havets kaoskrefter.
Erke-engel med gjennomslagskraft:
Mikael som symbol har sitt opphav i Syria rundt 2500 år f.kr. Dette er således en svært gammel tradisjon, som blir videreført og omtolket av den kristne kirke.
Mikael-kult nevnes fra Gargano i syd-Italia fra slutten av 400-tallet: Her er utgangspunktet en hule og kilde med magisk kraft. Stedet blir tolket som en fysisk inngang til helvete og helliggjort pga sin beviselige kraft. Særskilte huler blir seinere relatert til Mikael-kulten.
Et symbol for Mikael-kulten er også dragen. Dette viser til Mikaels kamp mot ondskap. Mikael blir brukt som billedliggjøring av kraften i den nye tro, både som våpendrager og som sjeleveier. I urolige faser støtter mange seg strategisk til den mest seier-rike - også på slagmarken.
Værhanen blir en avlegger av kulten: Værhanen skal vekke folket før dommedag.
Sjøormen framstilles som et uhyre i vannet: B.a. Loch Ness og Seljord har bevart disse folkelige tradisjoner. De har sitt utspring i oppfatningen av uhyrer i vann, en skal passe seg for vannets skjulte krefter.
Draumkvedet er en folkelig overlevering fra Telemark - med røtter fra middelalder. "Sancte såle-Mikkjel» er den gode hjelperen – oversatt: «den hellige sjele-Mikael».
Mikael blir et seierrikt symbol i kamp mot de onde krefter, representert ved drager og sjøuhyrer. Denne kampen foregår også i hver enkelts indre. Særlig viktig er dommen etter det jordiske liv: Ved oppriktig anger er nåden oppnåelig - ved erke-engelens hjelp.
Den katolske verden har i større grad tatt vare på Mikael-tradisjonen. Den finnes også i østlige, tidligere bysantinske områder. I Russland har f.eks. byen i «ytterkanten» Arkangelsk fått sitt navn etter erke-engelen. Den protestantiske kirke har fjernet de fleste Mikael-altere og symboler etter reformasjonen.
Men Mikkelsmess har overlevd, i form av en religiøs høst-takkefest.
Mikael har fått en renessanse i vår tid, med en ny innfallsvinkel: Opplevelse, undring og vandring: Den moderne pilegrim.
Denne info om erkeengelen er laget av riksantikvaren og kan sees i Heddal stavkirkes museumsbygg.
Viktige Mikael-kirker:
Den mest besøkte Mikael-kirke i verden ligger på Mont St Michel i nord-Frankrike. Denne imponerende steinkirka er del av en festning bygget i forlengelsen av fjellet. Havet omkranser på alle kanter. Hele 3 millioner besøker stedet årlig. Øya nåes kun ved lavt tidevann. Her må en respektere naturkreftene. En munkeorden er gjenopprettet. Dette har tilbakeført stedets sakrale betydning.
På Selja etableres den første Mikael-kirke i Norge. Utgangspunktet er en naturlig hule oppe i fjellet, med utsikt ut mot storhavet. Her rår farlige og ustyrlige krefter på begge sider. Stedet blir endog et tidlig bispesete pga sin symbolkraft.
På Voss er bevart en Mikael-kirke som har krypt under golvet. Dette symboliserer hula, dvs inngangen til de mørke kreftene. Her er også funnet pilegrimsmerker fra middelalder.
Kapitelberget i Skien ligger som ruin på en markert høyde. Kirka har krypt, og blir etablert under den kjente Dag-ætta på Bratsberg. Denne kirka sammen med Gimsøy kloster har antatt tilknytning til både engelen Mikael og korstogene på 1100-tallet.
Mikaelshula ved Norsjø er landets mest klassiske Mikael-kirke utenom Selja - en naturlig hule høyt opp i et fjell, med utsikt ut mot et stort vassdrag/ferdselsåre. Stedet skal ha blitt brukt også etter reformasjonen, Mikael-kult var sterkt knyttet til folkelig tradisjon. Hula er idag lite tilgjengelig som attraksjon. Stedet har et desto større potensiale.
Siljan kirke inneholder steinkirka fra 1100-tallet. Denne er innviet til Mikael, er fortsatt stående og i bruk som sognekirke. Denne historiske verdien bør markeres bedre.
Nordveggen i det opprinnelige koret inneholder to tegninger: En av et langskip med råseil, et annet av en hansakogg. Disse tegningene antas å ha symbolsk betydning.Tegningen av langskipet er svært sjelden. Skipet kan forestille et krigsskip. Stavnen har et dragehode. Kan dette være votiv-skip - tegnet av en korsfarer før sin reise, for å bringe lykke - eller tegnet etter en reise, for å takke sin beskytter. Mikael var korsfarerens beskytter. Korsfarerne regnet seg selv for å være på pilegrimsreise. I Siljan kirke har idag ingen symbol på Mikael-dedikasjonen.
Nidarosdomen har en stor bronsestatue av Mikael oppe på taket, høyt oppe. Plassering viser til erke-engelens høye status, etter Olav den Hellige og jomfru Maria. Nidaros har vært det viktigste pilegrimsmålet i Norden i hele middelalderen. Stedet er fortsatt landets mest besøkte helligdom.
Erke-engelen Mikael var den sterkeste av kirkas medhjelpere: Han ble mobilisert som strategi for å vise handlekraft og rettferdighet. Den største andelen av de norske Mikael-kirker ligger på Østlandet. Bare noen få Mikael-kirker er bevart. Disse utgjør en skattekiste for nye oppdagelser.
Mikael – med budskap for vår tid?
Mikael kjennetegnes ved sine budskap. I den første tid sto kampdyktighet og rettferdighet høyt. Etter stabilisering av kirkemakt kom tilgivelse og sjelebot sterkere inn. Mange budskap vil gjelde også for vår tid:
La nåde gå for rett. Vise medmenneskelighet. Søk inn i eget indre for sjelefred. Være i harmoni med sine omgivelser. Men samtidig: Vær uredd - søk utfordringer.
Moderne pilegrimsvandring er i over 25 år tilrettelagt gjennom egne vandreruter. Her møtes vandrere med ulike innfallsvinkler: Lokalhistorie, menneskemøter, livsmestring, meditasjon, naturopplevelse, tilstedeværelse, mosjon, samvær osv. I Norge er det etablert et nettverk av vandreruter med enkel overnatting. En kan følge gjenskapte pilegrimsruter gjennom hele Europa. Det er en økende interesse for å bruke rutene.
Ønsket er å knytte Telemark sammen med Larvik, som er et knutepunkt med etablerte ruter mot syd og nord. Praktisk: En kan tenke seg bruk av båt over til Langesund og kanalbåt Skien- Dalen, med videre vandrerute opp til stavkirka i Eidsborg. Dette vil isåfall styrke Røldalsruta, som nå mangler tilknytning til et felles nettverk. - Her vil kreves et lokalt engasjement.
Et ønske for moderne pilegrimsvandring er å gjenreise stedets betydning. Tilnærming til fots gir et langsommere perspektiv. En oppdager andre detaljer. Lokaliteter med sagn, særskilte naturformer, kjente kilder og middelalderkirker prioriteres inn i rutene.
Det oppfordres til å oppsøke spennende lokaliteter - også i andre land. Mikael kan her være et gjennomgående bindeledd. Hvor finnes spor etter kulten?
Bl.a. øygruppa Azorene og Irland har bevart sin Mikael-kultur. Disse kan anbefales som reisemål.
Resymeet er gjort på grunnlag av et foredrag ved religionshistoriker Eivind Luthen,
Siljan bibliotek 2.mars 2020.
Skrevet av Lars Vaagland, Siljan
ps
Siljan kirke er også verdt et besøk. Den lille skaubygda rommer en sjelden kulturskatt. Tegningene i Siljan er sammenliknet med båtene på det verdenskjente Bayeux-teppet.
Andre kilder:
Tusenårsengelen Mikael. Ved Eivind Luthen. 1999
Pilegrimen nr 3- 2007.