Guiding i Siljan



Fløter på Ramsdammen, 1905
Fra foto-montasje i Båthuset

 

Guiding i Siljan

 

               Stolthet og ettertanke fra ei skaubygd: Utstilling i BÅTHUSET- 1.etasje.

Tema: Rundt 1900 levde de fleste i Norge på landsbygda. Svært mange var skogsarbeidere. Lønnsnivået var på et minimum. Hele familien måtte derfor bidra i husholdningen.

Landets rikeste godseier  eide skogene i Slemdal. Han var også en av landets største arbeidsgivere. -Hva skjedde når Treschow-arbeiderne i september 1910 satte seg opp mot et tilnærmet føydalt  regime?

Lutfattige pionerer fra skaubygda bidro til en sosial omveltning i perioden 1910-1926.

Utstillinga forteller om kreativitet, samhold og stolthet.

Det tilbys guidet omvisning på denne utstillinga. Vi møtes av fotomontasjer, skogsarbeiderens replikker, kreative innretninger for hverdagslivet m.m. - i et autentisk fløtermiljø: DAMSTUA og

BÅTHUSET ved Gorningen.


Guiding i Båthuset

Utstilling  «Fra sluring til biff 1910-2010»

 

Momenter:

 

  1. Utstillinga ble først presentert 29.august 2010 på 100 års markering for Slemdals-konflikten.
  2. Den ble produsert og finansiert som et fellesprosjekt med Siljan historielag og Fellesforbundet Vestfold og Fellesforbundet Telemark, som også omfatter Skog og land. Hovedtema er betydning av landsbygdas organisasjonskraft for den nasjonale utvikling.
  3. Rapport fra prosjektet er skrevet av lokalhistoriker Helge Mæland, og selges for kr.30.-.Betaling gjøres i gavekasse. Rapporten er supplert med en kortversjon av foto og tekster fra utstillinga på Båthuset. Konflikten i Slemdal - fra 1917 Siljan - var et godt bortgjemt arkivmateriale, som nå ble synliggjort.
  4. Bakgrunnen for markeringa var Treschow-arbeidernes streik mot godseieren i 1910. Seier etter 2 månders kamp innevarslet en ny tid for skogsarbeiderne i hele Norge: Det nyttet å stå sammen, med felles krav. Streiken innebar også skarpere fronter i arbeidslivet. Siljan-streiken i 1926 ble således atskillig hardere, og ble mer kjent enn 1910-konflikten.
  5. Samtidig viser utstillinga levekårene for skogsarbeideren og hans familie. Dette var likt for de aller fleste jordløse på landsbygda på 1920 og 30tallet. I Siljan bodde mange på små forpakterbruk. Her måtte alle bidra til familiens matproduksjon. Ved begynnelsen av århundret laget familien også mye av eget tøy gjennom karding, veving og strikking.En arbeidslønn strakk snautt nok til for forsørging av en person. Mange barn bidro også med gjeting, langt ut på 1920tallet. Oppfinnsomhet, nøysomhet og flid ble nøkkelbegreper.
  6. Utstillinga viser de enkle handredskap som skogsarbeideren brukte: Felleøks, svans, blekkeøks, barkespade, vendehaka, merkeøks. Fra 50tallet kom motorsaga, i begynnelsen bare til felling.
  7. Kjøreren brukte kjøreøks til å handtere stokkene, seinere tømmersaks. Bukk og geit het hesteredskapet for transport av tømmer fra stubbe til legge. Et eksemplar fra Opdalen er utstilt ute på plassen. Denne ble brukt helt til midten av1960tallet, i ulendt terreng - uskikket for den tids traktor. Stokkene ble hjuret fast med bjønn. Tidligere ble brukt tømmernål.
  8. Miljøet i hoggerstuene betydde stort sett matlaging, klæstørk og hvile. Med mange folk kunne dette bli en utfordring. Samtidig ble stuene også møteplasser, med sosiale impulser. Skogsarbeideren var også en sterk individualist, mange kjent for en kjapp replikk. I de harde 20 og 30-åra ble særlig mange rekruttert fra Sandsvær til lønna arbeid på «Skauane».Etter 2.verdenskrig kom også mange langveisfra for å jobbe i Treschow-skauen.
  9. Avslutning av fløtning i Siljanvassdraget i 1969 markerer også et skille i forhold til behov for arbeidskraft. Skogsveiene bygges ut. Hoggeren kjører etterhvert egen bil. Maskinlag overtar så hogsten. Antall skogsarbeidere er vesentlig redusert pga moderne maskindrift.
  10. Bilder fra Grenland Skisenter i Siljan representerer et eksempel på dagens fritid for ungdommen.Her snakker vi om et kvantesprang i samfunnsutvikling fra det lutfattige 1910 til det rike 2010. Mye takket være skogsarbeiderne fra 1910.
  11. Damstua og Båthuset restaureres av frivillige i lokalmiljøet. Begge bygningene representerer en autentisk kulturverdi. De har samtidig fått en ny, sosial funksjon. Historielaget tar det økonomiske ansvaret og overtar fra 2008 disposisjonsretten for 99 år etter avtale med Fritzøe Skoger. Bygningene kan leies til møter og private selskaper, jfr egne vedtekter for utleie.
  12. Fra 2011 etablerer historielaget en egen guidetjeneste, med flere temaer. Den vellykka massemønstring ved Gorningen den 29.august 2010 har gitt lokalmiljøet en ny giv. Håpet er at utstillinga blir sett av flest mulig, både i Grenland og søndre Vestfold. Dette vil styrke både Båthuset og hele Siljan som regional møteplass.






             Moholt jernverk.

Slemdal fikk fra høsten 1731 sin egen filial under nord-Euopas største jernverk - Fritzøe Verk.

En stangjernshammer ble bygget på Moholt - eiet av greven sjøl.

Idag er vassrenner og hjulgroper fra hammertida ryddet fram igjen.

Fra ca 1811 begynte også jernproduksjon på Moholt. I 1817 går masovnen for fullt. Antakelig ble hammeren da lagt ned . (Årstallet er noe uvisst). Rester fra masovnen kan ennå sees. Grunnmur for det store verksbygget er intakt, og synliggjort i seinere tid. Man kan studere masovns-kjerne, foring av kona sandstein, og selve steinbygningen -  i handhoggen larvikitt. Steinen er tatt ut i nærområdet.

Området rommer rester av store kullovner, samt deponier av ferdig pukka malm fra 1867.

Et område på flere hundre meter er fylt opp med slagg fra verkets 56 årige drift.

To tufter etter udefinert produksjon er avdekket. Kullkjelleren har en intakt tredelt gråsteinsmur i imponerende dimensjoner: Her spilles historiske skuespill år om annet  - som  «Maren Gulliksdatter» og  «Slemdals bankende hjerte».

Forvaltergården i firkant-tun fra 1818 er i stor grad intakt.

Arbeiderbolig fra 1838 ligger nær verket. Mesterboligen fra 1780 ligger på den andre sida av elva. Rostovnen har synlige spor.

Og det finnes ennå udefinerte tufter i området.

Bli med på en omvisning til Siljans 1000 års sted - et særpreget industri-minne.


 

             Bygdeborgen på Børja.

Ca ½ times gange – for det meste på sti - fra Gorningdammen ligger Børja . Denne halvøya stikker ut i Gorningen, og har form som et platå oppå en stupbratt klippe. Klippen inneholder en kulturhistorie helt tilbake til bronsealder.. Godt synlig

er en 65 meter lang steinmur, lagt på tvers ved inngangen. Denne er datert gjennom c14 analyse. På ei hylle rett i forkant  finnes også rester etter en ytre mur. Denne består av grove enkeltsteiner, lagt på rekke ved en bratt kant.

-Hva har murene blitt brukt til?- Når ble de anlagt?-Har de hatt flere ulike funksjoner?

Mange tror at de har fungert som forsvarslinjer, ved forskansning.

-I såfall kan området ha blitt angrepet av ytre fiender.

Spesielt er det også at Siljan har bare en registrert «bygdeborg».-Hvorfor bare denne ene?

Vi kan tilby en guidet tur til kanskje Grenlands flotteste bygdeborg.

 

               Gorningen:

Både geologi og kulturmiljø rundt Gorningdammen består av mange fasetter.

* Terskelen som BÅTHUSET og  DAMSTUA står på består av dypbergarten syenitt, og ble tørr for 9000 år siden. Fra da av ble Gorningen en innsjø, og ei elv rant direkte ut i havet. Sidan da må stedet ha vært en naturlig møteplass:     Krysningspunktet mellom landverts ferdsel øst/ vest – og vannvei nord/syd.

* Stokkebåten datert til eldre jernalder ble funnet rett nedenfor her. Denne forseggjorte halvkløyvningen av grov eik hører til en av sjøfartsnasjonens mest sjeldne klenodier.

* Tømmerrenna fra 1916/1953 står ennå, og symboliserer de store verdiene som det lokale tømmer har bidratt med. Fløtningen startet på 1700tallet – og hadde som mål sagbrukene i Larvik.

* Austad - rett over dammen – inneholder et spennende gravfelt, midt i åpent kulturlandskap. To av haugene har navn. Deres plassering tilsier både makt og et organisert byttenettverk tilbake til romertid og folkevandringstid.

* Både BÅTHUSET og DAMSTUA har sin egen historie. De ble brukt ved tømmerfløtningen, og ble i 2002-2008  restaurert til møtelokaler.

* Utvikling av fagforeninger på landsbygda startet i Treschow-området.

* Treschow-familiens 1800-talls jaktslott lå ikke langt herfra, med bl.a. flere kjente kongebesøk.

* Gorningen omkranses av en rekke humannsplasser. Disse ble etablert i jernverkstida for å skaffe arbeidskraft. Mange av tuftene kan ennå sees.

* Gorningdammen er i seg sjøl et monument over presist steinhandtverk og  ingeniørkunst fra tidlig 1900tall. Den bør sees!

* Tursti til oppgangssaga på Finsrud og Moholt verk starter også her.

* Børja ble undersøkt gjennom sjakting og datering av sotlag under muren. Dermed har   Siljan Grenlands eneste daterte muranlegg/ bygdeborg! Børja ligger i gangavstand fra Gorningdammen.





   Austad gamle skole


* Skolestua står slik den gjorde i 1878, men med oppussede, malte tømmervegger.

* Dette var den første faste skole på Austad, brukt fram til nyskolen kom i 1928.

* Bygget inneholder lærerens boligdel, seinere brukt til bl.a. barnehage.

* 1.etg inneholder utstillinga Siljan 2014-Slemdal 1814. Fotomontasjer og utvalgte gjenstander fra 200 års bygdehistorie. Mye om de sosiale møteplasser.

* Pedellens ski fulgte jobben på skolen. Brøyting av vintervei kunne ikke påregnes. Det utstilte paret er godt brukt, og kan gjerne stamme fra starten av den faste skolen.



    Siljuhaugen:


* Besøk til Siljan-vassdragets eneste storhaug. Denne ruver ennå i kulturlandskapet.

* Gravfeltet på øvre prestegården viser status fra romertid til vikingetid.

* Den tidligere presteboligen er bevart i original stil fra 1856. Den rommer sentral bygdehistorie. Kulturstien passerer over tunet.

* Siljan kirke har bevart kor og tre steinvegger fra 1100-tallet. Skipstegninger viser havgående langskip og kogg fra 1200tallet.
   
* Kulturstien starter ved Siljan kirke, merka fra hovedvei. Kulturstien har ialt 6 info-tavler - alle har qr-koder for ytterligere info.

(Kontaktperson for denne turen er Lars Vaagland)



 

Guidene representerer historielaget, og kan kontaktes direkte for bestilling:

 

Tore Fagertun   tlf. 35 94 08 38 – 91 64 21 44

Lars Vaagland  tlf. 35 94 05 82  -  48 13 66 11       Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

PRIS PR.GUIDING - ca 1 TIME KR.500.-

 

DAMSTUA og BÅTHUSET:

Lokalene kan leies av foreninger, firmaer, offentlige etater eller private.

Passer til møter, seminarer, selskaper eller bare sosialt samvær.

Se lagets nettsider.

Egne tilstelninger kan med fordel samordnes med guidet omvisning i 1.etg.eller de øvrige temaer.

 

 

UTESCENE OG BÅLPLASS:

Utearealet ved Gorningdammen er et offentlig friareal, med toalett og parkeringsplass.

Utescene med sittekrakker er disponibelt til egne arrangementer. Strøm til scene kan tilkobles etter avtale med historielaget.

 

BRUK SILJAN SOM MØTEPLASS.

STØTT HISTORIELAGETS ARBEID






Kullkjelleren på Moholt verk - historisk sus og imponerende dimensjoner.
Foto fra elevprosjekt i 2007






Eikhaugen er rest av markert gravhaug, med utsikt mot Gorningen. Nær ved ligger også
Kjonhaugen, med intakt fotkjede. Viktige spor etter jernalder på Austad.
Foto fra registrering i 2002






Bygdeborgen har fått sin egen info-tavle, med forslag om opprinnelig utseende.






Damstua inneholder fløterhistorie fra 1900tallet. Gorningdammen skimtes til venstre.
Kulturlandskap på Austad i bakgrunnen. Utstilt tømmer-rustning i forgrunnen.








Kultur og natur møtes ved en naturlig terskel:
Børja, Kistekollen, Gorningen, Båthuset og Gorningdammen, sett fra Austad.








Damstua ble restaurert i 2004. Nå kan du leie den, også til overnatting.






Moholt i Siljan har bevarte rester av original masovn i Norge, bygget i 1807-11.
Handhoggen steinvegg av lokal larvikitt avslører håndtverk i ypperste klasse.
Dette var et prestisjeprosjekt for danskekongen i sin tid.






Gorningdammen leder deg fram til Båthuset og Damstua. Samt en unik badeplass, brukt av
hele regionen.






Gorningdammen fra 1916 er bygget som dam for Kiste kraftstasjon. Både håndtverk og
estetikk avslører tidlige tiders stolthet.






Merk utløpet til tømmerrenna. Denne gikk først til Lauv, siden helt til Laksjø.
Nå er renna ubrukelig å gå i, men ennå en severdighet.





Merka sti til Moholt verk begynner ved Damstua. Den passerer funnsted for Lauvbåten,  rest
etter oppgangssaga på Finsrud, steinvelvsbrua over nedre Kistefoss, husmannplassen
Haukerås ved Laksjø, samt Strekdammen.I tillegg til skiftende naturopplevelser.






Scene og uteareal i idylliske omgivelser ved Gorningen. Børja stikker ut i bakgrunnen.
Områdets kulturhistorie legger ekstra dimensjoner til en viktig møteplass i Grenland.



Vær med å utvikle dette området.
Bruk guidene fra Siljan.
Hilsen Siljan historielag