Foto fra turene

Tur på Vanebu-Tokleiv



Interiøret i Tokleivbutikken.
Fra vellykka rusletur den 24.august.
Stort oppmøte, med mye sosialt samvær.

Les mer: Tur på Vanebu-Tokleiv

referat fra Myklestulen

Myklestulen 29.sept. 2013:
Start fra campingplass nord for Myklestulen. Info ble gjort ved Dag Simenstad fra Kongsberg: Gårdene som hadde seter på Myklestulen holdt til på Skollenborg. Det var minst 13 fjøs og tilsvarende antall buer før neddemmninga pga ny dam. De fleste tuftene lå under vannlinja, noen kan såvidt sees ved lavt vann. Fjøsene lå i rekke mot vannet, buene inn mot land, med ei gate imellom rekkene. Området må ha vært svært attraktivt, særlig i lys av den lange atkomsten: Ca 2 mils gange, derav en krysning av Lågen. Utmarka har vært stor: Fra Deilsdalen og fram Hellbergsbrottet.
Treschow løste ut samtlige seterretter i perioden 1897-1903. Disse skiftepapirene ligger på nett.Etter dette ble det helt slutt på setringa her. Rester av seterstien finnes ennå, man har gått etter Mykle-kartet fra 1870tallet, (offentliggjort på våre nettsider).

Simenstad orienterer de ca 35 frammøtte ved Mykle.

Vi fulgte den gamle seterstien fram til oppkastet røys ovenfor Myklestulen. Noen kaller dette Spelmannsberget. Andre mener røysa kan knyttes til seterjenta som fødte i dølgsmål, og døde.
Uansett: Et særskilt kulturminne knytta til folkelivet.

Foto fra turene

Tur til husmannsplassen Haukeråsen ved Lakjsø. 3.juni 2013.
Her står vi foran tydelig steimur og kjellergrop.
Ikke mange vet om denne plassen.

Haukeråsen finner du ved å følge gulmerka sti, enten fra Moholt verk, eller fra bilvei Høgbakk/Laksjø.
Denne plassen var uten jord. Vi vet svært lite om de som bodde her, annet enn at de hadde potetkjeller.
Husfaderen kan ha jobbet med håndtverksprodukter til verket, og/eller vært båtkar på Lakjsø. Navnet på
plassen peker mot en slik næring. Isåfall ble denne næringa borte ved etablering av vognvei langs Laksjø.
(ca 1850tallet).
Før denne tid var fotstiene ikke særlig egnet for ridehest, da var vannveien mer komfortabel. Dette gjaldt for folk som
hadde kontanter - embetsfolk eller jernverksfolk.
Vi tar gjerne imot evt ny info om Haukeråsen-familien, som kan finnes i ulike arkiver. Dette er spennende
forskning på vår felles historie!





Fra turen til Ruketuten:
På Mikkelsmyr (bildet) tar vi av fra den gamle ferdselsåra:

Rundestua - ved det runde vannet - ligger langs den gule løypa, som forbinder Grorud med Borgen. Denne jakthytta er nyrestaurert, og har tidligere stått ved Gråtdammen i Siljan.

Branntårnet på toppen av Ruketuten. Dette er av samme type som stod på Hovde i Opdalen. Huset har store vindusåpninger i alle himmelretninger, er lafta, og ble bygget på 30-tallet av Fritzøe.
Brannvakta ble mye brukt ved tørre perioder. De hadde peileskive og telefon. Denne hytta ble brukt fram til ca 1960.

Fra toppen av Ruketuten. Del av huldreløypene i Lardal - Toppen er mye brukt som turmål.
(Ikke alle deltakerne er med på bildet)


Fra turen til Middagkollen:

Vi passerer gravrøys ved Kastås - like til høyre for skogsbilveien. Dette stedet krysses også av den gamle seterstien til Høysetseter og ridevei til Skien. Røysa utgjør et landskapsmessig knutepunkt.
Merk den spisse steinen - den kan ha vært en stående bautastein, helt tilbake til eldre romertid?

Vel ankommet Signalkulen, sted for titoppern i Siljan. God utsikt mot Tudalskulten og Gorningen.

Vi ser også Vealøs, Galtetjern og Heivann.

Nedturen gikk over topppunkt Middagskollen, og deretter ned ei renne i fjellet. Her fra flott rasteplass med utsikt mot Havretjern og Blåfjell.

Buene på Høysetseter står ennå, og vitner om forgangen melkematproduksjon. I forgrunnen et tømra fjøs. Bak: Tømra størhus for Kamperhaug.

Grua fra svært gammel størhustuft i forgrunnen - nå gjenbrukt som utegrill.
Nyere seterhus i bakgrunnen.
Denne delen av stulen er fortsatt relativt åpen..

Hulveien fra Høyseter vises tydelig. Dette var den gamle ferdselsveien før bilvei ble anlagt i nyere tid.Hulveien kan gjenfinnes stedvis helt ned mot Høyset.
Herfra er det ikke langt ned til parkering Solvika.

Copyright © 2015 Siljan Historielag.
All Rights Reserved.