Historiske kart over kongeveien




Kartverket. Amtskartsamling. Pontoppidan. 1785. Utsnitt.
Dette kartet viser kongeveien over Siljan - dengang Slemdal.

Den gamle heiveien blir del av en rodelagt ridevei fra Christiania til Christiansand fra 1658.
Deler av rideveien antas å ha vært benyttet også i middelalder og jernalder. Terrenget stenger ellers i stor grad for annen ferdsel. Det har vært en alternativ ridevei nord for Heivann - over Høiset skog. Rideveien over Fiskebekkåsen passerer flere gravfelt i utmark. Minst 15 gravrøyser er lokalisert på platået Steinkleivåsen - Fiskebekkåsen. Dette indikerer ferdselsåre i jernalder. Bronsealder kan heller ikke utelukkes. To monumentale åsrøyser kan være fra bronsealder.
Rideveien avløses av nylaget trase for karjol/vogn i løpet av 1850-tallet. Etter dette blir veien lenge brukt som atkomst  - uten offentlig rodelegging. Nå er deler av den tursti.
Mer info om denne veien er tilgjengelig ved parkeringsplasser ved Loppedåpan, Vanntårnet og Kikut/f.v.32. Den historiske løypa er på 5 km.

Her vises historiske kart-kilder som viser kongeveien fra Lardal - Siljan - Gjerpen/ Skien.





Veien fra Styrvold kirke til Slemdal kirke går over Høiset til Gjerpen. Det er anlagt vognvei som korresponderer med båtskyss fra Helgeroa.

Kartverket. Amtskart samling. 1:200000. V.I.Pontoppidan. 1785. Utsnitt










Her vises traseen over Steinkleivåsen, Speilmyr, Fisekbekkåsen og Fiskebekk.

Riksarkivet. Jarlsberg og Laurvig amt. 1797-1810. Utsnitt.










Rideveien vises her fra Styrvold i Lågendalen over Slemdal til Gjerpen. Merk alternativ ridevei fra Slemdal kirke til Mo og Fossum.
Det er nå anlagt vognvei fra Vestfold over Kokkersvold til Skien.


Kartverket. Kompanikart. F.J.Arnfeldt. 1800. Utsnitt.











Kartet viser offentlige veier med skysstasjoner og avstander. 

Kartverket. Kompanikart. P.L.Høyem. 1805. Utsnitt.











Dette kartet viser rideveien over Slemdal. Merk også vognvei over Kokkersvold fra sist på 1700tallet. Men rideveien gir fortsatt den raskeste atkomst fra Kristiania.

Kartverket. Veikart. Norgesavdelingen. Ramm. 1810. Utsnitt.









Kartet viser to atkomster fra Lågendalen: Ridevei til Scheen og Kjerrevei fra Slemdalsverket. 

Kartverket. Rektangelkart.1825. Utsnitt.








Her vises rideveien fra Høgset i Slemdal til Grini/Rising i Gjerpen. Vinterveien over Galtetjern og Heivann er merket med dobbel striplet linje.
Vognveiene i Gjerpen har dobbel hel linje. Merk også god ridevei fra Opdalen over Moheia til Mo. 
Kartverket. Amtskart, Bratsberg Amt. 1846. Utsnitt.








Dette kartet viser rideveien ver Fiskebekkåsen. Påtegning kan være planlagt vogntrase.  

Kartverket. Rektangelmplinger. Jacob Meidell. 1850. Utsnitt.







Her vises en forenklet løsning til ny vei. Den gamle rideveien er unnlatt. Dette kan bety oppstart av prosjekt.
Merk at vognveien over Moheia ser ut til å være ferdigstilt -  og dermed den første kjørevei fra Skien.


Kartverket. Amtskart samling. 1:200000. Gjessing. 1852. Utsnitt.







Ridevei fra både Høyset og Øverbø møtes og går videre syd for Meitjern. Merk at veien fra Semseter til Sem ser ut til å være utbedret til kjørevei (dobbel linje).
Utbedring kan skyldes behov for kølakjøring for Løvenskjold-Fossum.
Kjøreveien over Moheia er nå lagt fram til Sølland i Opdalen.

Kartverket. Porteføljekart. Norge  166. 1:100000.  1857. Wergeland/Henriksen. Utsnitt.








Dette kartet viser vognvei fra Øverbø/Siljan til Sem/Gjerpen. Er den nå ferdigstilt?
Tradisjonen i Siljan indikerer ferdigstilling i 1861.

Kartverket. Amtskart. 1:200000. Gjessing. 1857. Utsnitt.









Dette distriktskartet viser Fossum-godsets skogeiendommer på Torsholt, Holte og Tudal. Merk at også den gamle heiveien er tegnet inn. Dette må bety aktiv
næringsmessig bruk.  Merk alternativ ridevei som går nær Sponsletta. Vognveien sees i overkant av Trollmyrolla i retning Heivann.

Distriktskart Vestre Slemdal. Fossum Verks eiendommer. 1:10000.Fossum, 1884. Utsnitt.





Spor av hulvei avdekkes ved avtorving på boligfeltet Bakkaneriset i 2005.
Lilla felt viser en øst-vestgående hulvei. Retning og plassering passer med veien mot Fiskebekkåsen.
Denne hulveien er udatert. Området har bosettingsspor tilbake til kristi fødsel. Kan hulveien være en forløper til kongeveien? 





Utgraving fra Bakkaneriset. Skisse ved UKM/Jostein Bergstøl. 2005

Hele rapporten kan leses på siljanhistorielag.no/arkeologi/Utgraving av Bakkaneriset boligfelt.

Copyright © 2022 Siljan Historielag
All Rights Reserved.