Flott turvær, lettskya. Passe varmt for både tur og pause. Start ved Kommunehuset. Området akkurat her var fram til 1950-tallet årlig brukt av omreisende taterfølger til leirslaging. Da kom store følger med hest og vogner. Mye liv og moro.
Den eldgamle "E-18" (gamleveien) passerer over nåværende jorder, og forbi den gamle skysstasjonen Øverbø. Opprinnelig vei ikke synlig før en kommer til Rønningslia.
Tvers overfor "Hegna", rett sør for grusveien fant vi store murer etter sommerfjøset til Åsen.
Stopp ved huset til Torbjørn Sikane. Her står ennå det opprinnelige huset til husmannsplassen Rønningane. I tillegg står et bitte lite bryggerhus ved bekken. Dette kommer fra plassen Åsdal under Øverbø. To store kvernsteiner er tatt vare på, disse stammer fra kverna rett under fossen her. Tidligere hørte med en liten steindam lenger oppe, denne er blitt borte med tida.
Vi følger gang/hestevei fram til Rønningane nr. 2. Der er den gamle våningen brent ned ved en brannøvelse for få år siden. Steinmurene er fylt med brannrester og jern-redskap. Tufta gror helt igjen.
Uthustufta er godt synlig, men begravd av mye kvistavfall. Kanskje ikke rette stedet, ut fra bevaringshensyn…
Folka her hadde tre kuer, alt arbeid gjort for hand. Aldri vært verken hest eller noen maskin her. Ikke engang sykkel. Ei flott olle ligger fortsatt ca 20m fra innhustufta, rett over bekken. Olla tørker visst aldri inn, og ble brukt av flere i tørketider. Kona på plassen ovafor gikk ofte helt ned til tjønna med klesvasken. Svært lang vei, i bratt lende – synes vi.
Hele gården er ved å gro inn, for ikke mange åra siden var alt åpent helt ned til Øverbøtjern.
Kommunen eier dette området. Planen var å legge det ut til boligformål. Foreløpig har prosjektet strandet på for høye grunnkostnader.
Området bærer preg av uvanlig god vekst, og god naturlig drenering. Bakkete terreng, med mye ur og stein. Mange steinrøyser vitner om urgammelt jordbruk ,nærmest i terrasse-form.
I overkant av det bratte jordet ovafor tuftene ligger to tufter etter sommerfjøs, like ved siden av hverandre. En kjempeask vokser tett mot steinmuren.
Lenger mot øst ligger ei stor og sirkel- rund steinrøys, rett sør for bekken. Denne kan være rydningsrøys, men kan også likne på gravrøys. Må undersøkes av fylkesarkeolog seinere!
Vi krysser bekken og treffer gamleveien. Denne er godt rydda her, men mangler start-merking. Vi følger den ned til grusveien igjen. Mange partier med oppbygning av stein. Den har jevn og fin stigning, tydelig laget for hestekjøring.
Konklusjon: Hele området er et unikt kulturminne-område, med mye natur på lite areal.
Når en i tillegg kan nevne at området rommer flere fornfunn fra steinalder, tyder dette på
høy vernestatus.. Vi har altså spor etter sammenhengende jordbruk i ca 5000 år.
Mens vi er generasjonen som legger det hele ned.
Bryggerhus Åsdal
Tuft etter våning
Rønningsjordet
Sikane
Sommerfjøs Øverbørønningen