På nedsida av Gonsholtbrua lå kverna til Gonsholt-grenda. Det ligger en villa rett ved nedgangen, som er svært bratt. En kvernstein fra stedet er tatt vare på .
Vi gikk så til Bjerke, der Øystein Gonsholt fortalte om gravfeltet på eiendommen. Jernalderfeltet hadde bestått av i alt 18 hauger, ifølge en onkel av ham. Nå er fire godt synlige. De fleste ble slettet da gården ble etablert og jordarealet utvidet på 1920-tallet.
Mange fornfunn er levert oldsaksamlingen i løpet av denne tida. Her kan nevnes sverd, rangle, spyd og kleberkar. Både løsfunn, antallet hauger og plassering i terrenget peker mot et sentralt kultsted over lang tid. Dette blir sterkt bekreftet ved den drøyt 1m dype jettegryta midt i feltet. Plasseringen peker mot fenomenet som et gudegitt tegn, som menneskene mente var viktig å forholde seg til. Gravgodset er datert til yngre jernalder.
Turen gikk deretter til Aslaug Gonsholt, med besøk i smia. Denne er intakt, og utgjør et viktig kulturminne. De fleste smier i bygda er nemlig fjernet. Det ble en orientering om både gården og trevare-verkstedet rett bortenfor. Her sto fortsatt det gamle utstyret fra 30-40 tallet.
På Prestejordet holdt Damskog gudstjeneste. Sosialt samvær og medbrakt mat. Border og benker var satt ut på plenen.
Til slutt gikk vi gamlestigen over Gravningen til Søndagsberget. Dette er det gamle skillet mellom Austad og Gonsholt. Her har folk samlet seg for både prat og dans. Mesteparten av berget ble fjernet da Austadkleiva ble utvidet. Anton Kamperhaug fortalte om sabotasjeplanene under 2.v.krig. Austadkleiva var da et sentralt element pga dens strategiske posisjon. Et treskilt er satt der stigen går utover. Rett på nedsida finnes et stort jerntrau ved fjellet. Dette er for vanning av hester.
Øystein Gonsholt forteller om det store gravfeltet på Gonsholt.
Jettegryta ligger midt i det tidligere gravfeltet.