Kartverket. Amtskartsamling. Pontoppidan. 1785. Utsnitt.
Dette kartet viser kongeveien over Siljan - dengang Slemdal.
Historiske kart er viktige kilder om kongeveien fra Lardal - Siljan - Gjerpen/ Skien.
Den gamle heiveien blir del av en rodelagt ridevei fra Christiania til Christiansand fra 1658.
Deler av rideveien antas å ha vært benyttet også i middelalder og jernalder. Terrenget stenger ellers i stor grad for annen ferdsel. Det har vært en alternativ ridevei nord for Heivann - over Høiset skog. Rideveien over Fiskebekkåsen passerer flere gravfelt i utmark. Minst 15 gravrøyser er lokalisert på platået Steinkleivåsen - Fiskebekkåsen. Dette indikerer ferdselsåre i jernalder. Bronsealder kan heller ikke utelukkes. To monumentale åsrøyser kan være fra bronsealder.
Rideveien avløses av nylaget trase for karjol/vogn i løpet av 1850-tallet. Etter dette blir veien lenge brukt som atkomst - uten offentlig rodelegging. Nå er deler av den tursti.
Mer info om denne veien er tilgjengelig ved parkeringsplasser ved Loppedåpan, Vanntårnet og Kikut/f.v.32. Den historiske løypa er på 5 km.
Kartet av 1785 lages etter kongelig befaling.
Under vises veifar, grenser og elveløp i området Kongsberg - Larvik - Skien:
Rideveien fra Styrvold kirke til Slemdal kirke går videre over Høiset til Gjerpen. Det er også anlagt vognvei over Larvik som korresponderer med båtskyss fra Helgeroa.
Kartverket. Amtskart samling. 1:200000. V.I.Pontoppidan. 1785. Utsnitt
Ridevei fra Siljan til Gjerpen: Fra øst passeres Steinkleivås, Speilmyr, Fiskebekkås og Meitjern. Fiskebekk som
renner nordover fra Skisjø utgjør et grenseskille som antas å være fra jernalder.
Riksarkivet. Jarlsberg og Laurvig amt. 1797-1810. Utsnitt.
Rideveien vises her fra Styrvold i Lågendalen over Slemdal til Gjerpen. Merk alternativ ridevei fra Slemdal kirke
over Opdalen til Mo og Fossum.
Merk ny vognvei fra Vestfold over Kokkersvold til Skien. Denne går for å være kjørbar men strabasiøs.
Kartverket. Kompanikart. F.J.Arnfeldt. 1800. Utsnitt.
Kartet viser offentlige veier med skysstasjoner og avstander med Øverbø og Høiset som operative skysstasjoner.
Rød markering vise vognvei, gul markering viser ridevei.
Kartverket. Kompanikart. P.L.Høyem. 1805. Utsnitt.
Dette kartet viser rideveien over Slemdal. Merk også vognvei over Kokkersvold. Rideveien gir fortsatt den
raskeste atkomst til Skien fra Kristiania.
Kartverket. Veikart. Norgesavdelingen. Ramm. 1810. Utsnitt.
Kartet viser to atkomster fra Lågendalen: Ridevei til Scheen og Kjerrevei fra Slemdalsverket.
Kartverket. Rektangelkart.1825. Utsnitt.
Her vises rideveien fra Høgset i Slemdal til Grini/Rising i Gjerpen. Vinterveien over Galtetjern og Heivann er
merket med dobbel striplet linje. Vognveiene i Gjerpen har dobbel hel linje. Merk også (bedre?) ridevei fra Opdalen
over Moheia til Mo.
Kartverket. Amtskart, Bratsberg Amt. 1846. Utsnitt.
Dette kartet viser rideveien over Fiskebekkåsen. Ny vognvei og overstrykning av ridevei antas gjort i ettertid.
Vognveien over Moheia ser ut til å være etablert først.
Kartverket. Rektangelmplinger. Jacob Meidell. 1850. Utsnitt.
Her vises en forenklet løsning til ny vei. Den gamle rideveien er unnlatt. Dette kan bety oppstart av prosjekt.
Merk at vognveien over Moheia stopper på Søllandseter.
Kartverket. Amtskart samling. 1:200000. Gjessing. 1852. Utsnitt.
Rideveier fra Høyset og Øverbø møtes og fortsetter syd for Meitjern. Merk at veien fra Semseter til Sem ser ut til å
være utbedret til kjørevei (dobbel linje). Utbedring kan også skyldes behov for lengre sesong med kølakjøring for
Løvenskjold-Fossum. Kjørevei over Moheia er lagt fram til Sølland, eiet av Løvenskjold.
Kartverket. Porteføljekart. Norge 166. 1:100000. 1857. Wergeland/Henriksen. Utsnitt.
Dette kartet viser ny vognvei fra Øverbø/Siljan til Sem/Gjerpen. Kartfesting tyder på at den nye veien er ferdig.
Rideveien fra Lardal til Øverbø går over Øverbøseter.
Kartverket. Amtskart. 1:200000. Gjessing. 1857. Utsnitt.
Her vises Fossums eiendommer Torsholt skog, Holte skog og Tudal skog. Merk at også den gamle heiveien er tegnet
inn. Dette indikerer næringsmessige behov. Merk også en alternativ ridevei om Sponsletta.
Vognvei mot Skien sees i overkant av Trollmyrolla i retning Heivann.
Distriktskart Vestre Slemdal. Fossum Verks eiendommer. 1:10000.Fossum, 1884. Utsnitt.
Spor av hulvei avdekkes ved avtorving på boligfeltet Bakkaneriset i 2005.
Lilla felt viser en øst-vestgående hulvei. Retning og plassering mot Steinkleivås passer med rideveien over Fiskebekkåsen.
Hulveien er dokumentert men udatert. Den gir rom for denne tolkning: Feltet har sammenhengende bosettingsspor fra kristi fødsel til middelalder.
Denne hulveien kan være en forløper til kongeveien. 
Utgraving fra Bakkaneriset. Skisse ved UKM/Jostein Bergstøl. 2005
Hele rapporten kan leses på siljanhistorielag.no/arkeologi/Utgraving av Bakkaneriset boligfelt.