Siljan historielag overtok i 2013 drift av denne autentiske bygningen fra 1878.
Bygningen ha inneholdt lærer-leilighet, skolestue samt kammers i 2.etg. til hjelpelærer.
Høsten 2018 ble bygning + hage overført til historielaget som eneste alternativ for å bevare bygget.Det ville ellers blitt revet av kommunen.
Høsten 2021 selges den gamle skolen til Guro Vale Kvavik. Historielaget tilståes vederlagsfri bruksrett. Dermed opprettholdes utstillinger i 1. og 2.etasje.
Lokalene er tilgjengelige ved forespørsel.
Avtale med kommunen er nylig signert etter at siste kommunestyre enstemmig vedtok den foreslåtte avtalen.
Med overdragelsen følger kr. 250.000.- til oppussing av bygningen. Beløpet tilsvarer kostnad til riving.
Bygningen har stor kulturhistorisk verdi. Den er samtidig en landskapsfaktor, og forskjønner hele området. Bygningen ligger sentralt ved inngangen til i sør-Siljans mangesidige kulturmiljø.
Eksempler på dette kulturmiljøet er: Gravfeltet på Austad, med bl.a. Kjonhaugen og sin steinring, Gorningdammen i håndhoggen stein, tømmerrenna, funnsted for Lauvbåten fra romertid, bygdeborgen på Børja, oppgangsaga på Finsrud, Moholt jernverk etc.
Lokalene inviterer til å vise fram både bygningshistorie, grendehistorie og skolehistorie.
Bygningen er beskrevet som kulturhistorisk betydningsfull av Tor Kjetil Gardåsen, Telemark museum.
Austad lærerbolig og gamle skole inneholder også spor fra seinromantikken, som øvre del av ytterkledningen.
Nedre del er kledd med rustikk kledning i sveitserstil.
Av orginale elementer kan nevnes:
Fra 1878: All ytterkledning, 2 stk av vinduene, 1 innerdør, hele skolestua - (herav håndhøvlet himling og listverk samt malte tømmervegger), himling i gangrom. Fargene i skolestua er tilbakeført til det originale.
Fra ca 1930 (antatt): Tidstypisk interiør i gang med vekselpanel og håndverksmessig trapp til 2.etg.Fra 1928 ble skolestua omgjort til finstue.
Fra 1950tallet: Plassbygd nytt kjøkken med malte veggplater.
Fra 1970tallet: Terrassedør etableres med utgang til hage.
Spor av tidshistorikk er således en viktig del av bygget.
Les også om skolehistorikk i Siljan (Slemdal før 1917)
Bygningen har beholdt sin opprinnelige rustikk kledning. Kvalitet og håndtverk har vært uvanlig godt. Dette vinduet ble satt inn i en seinere fase, men i samme stil.
Brannstige er påbud om rømningsvei i nyere tid. Nå endel av historikken.
Gode utstikk med profilerte bjelker er tidstypisk for sveitserperioden. Merk også todeling av stil i etasjene, også originalt.
En kjempestor hagtorn strekker seg mot bygningen. Treet skal ha blitt plantet som tuntre i 1878.
En installasjon med vasshjul står igjen fra 1990tallets grendeskole på Austad.
Begge deler uttrykker stolthet og egenverdi.
Orginalt vindu mot vest. Merk fabrikklaga hengsler. Varevinduer er kommet til da skolestua ble brukt som lærerens private stue.
UTVIKLINGA AV SKOLENE I SILJAN
FRAM TIL OPPRETTELSEN AV AUSTAD SKOLE I 1878.
Jarl Håverstad
Noe av det første en kjenner til, er fra 1537, da en kirkeordinans påla prestene å ta seg av ungdommens undervisning i kristendom. Hvordan dette ble praktisert her, veit vi ikke, men vi må regne med at det var en del slik undervisning.
Fra 1729 fines det et dokument som er underskrevet med navn eller bumerke av 23 av bygdas menn, så det er tydelig at en del hadde lært å lese og skrive.
I 1736 ble konfirmasjonen innført ved lov, og dette satte fart i tanken om allmueskole.
Allerede i 1739 kom landets første skolelov, «Forordning om Skolerne paa Landet i Norge». Denne forlangte at det skulle være fast skole i hver bygd, men ga ingen retningslinjer for hvordan en skulle skaffe lærere og dekke utgifter. Her i bygda fikk loven i første omgang ingen virkning, og det samme var tilfelle i store deler av landet ellers.
To år etter kom det en ordning som sa at bygdefolk sjøl skulle avgjøre hvordan skolen skulle ordnes. Samtidig kom det krav om at skole skulle settes i gang innen Mikkelsmess 1742. Dette kravet var ikke særlig realistisk, men ting begynte etter hvert å skje. Den 5. mai 1743 var det et møte på prestegården i «Slemdal Annex», som det kaltes da. De som var til stede, var sognepresten og kapellanen fra Eidanger prestegjeld, prestens medhjelpere i Slemdal, pluss lensmannen i Gjerpen og Slemdal. Hensikten med dette møtet var «eengang for alle at bringe Rigtighed i Skolevæsenet i dette Annex». Det ble her bestemt at en lærer skulle ansettes i «annexet». Siden «annexet» var så lite, skulle det være tilstrekkelig.
Skoleholderen skulle ha 16 riksdaler per år i lønn. Denne ordninga ble godkjent av prosten. Biskopen og fylkesmannen ga sin godkjenning samme året, men på betingelse av at en skulle ta hensyn til «hva Almuen vil godvilligen modtage». Lønna til skoleholderen måtte gårdene sjøl betale. Betalinga fra hver gård ble da beregna ut fra gårdens størrelse og avkastning.
Den første skolen her i bygda var altså omgangsskole, slik som i de fleste andre bygder. Hele bygda var en krets. Hvordan skolen var ordna, veit vi ikke nøyaktig, men i skolekommisjonen var sognepresten sjølskreven formann, og lensmann og prost var medlemmer.
Det var fem års skoleplikt. Alderen var fra 8 til 12 år, og det var tre måneders skole per år. Bygdefolket måtte sjøl betale alle utgifter, og det var ikke alltid lett å få krevd inn pengene. I begynnelsen måtte læreren sjøl være oppkrever, men dette var ingen god ordning, så den ble det slutt på fra 1753.
Det er grunn til å tro at den første læreren het Johannes Blanch. Protokoller finnes ikke fra den første tida, men Johannes Blanch døde i 1770 og var da 82 år gammel. Det er oppgitt at han hadde vært skolemester. Han hadde sannsynligvis hele bygda som distrikt, men etter forholdsvis kort tid ble bygda delt i to distrikter. Fram til år 1800 er det lite å finne av protokoller og opptegnelser. Det finnes spredte opptegnelser og navn på folk som kan ha vært lærere, men lite håndfast å holde seg til når det gjelder ordninga av skolekretser o.l.
I år 1800 ble Jonas Rein sokneprest i Eidanger. Etter dette ble det satt opp «Plan for skolevesenet i Eidanger og Slemdal». Denne planen bygger sannsynligvis på det som var sedvane på den tida. Den 15. januar 1801 var det et møte på lensmannsgården på Limi. Det ble her bestemt at Slemdal skulle være delt i to skoleroder:
1. rode, Utbygden: Engelstad, Serkland, Øverbø, Gurholt, Sortedal, Gonsholt, Rød, Austad, Finsrud, Kiste, Holt, Moholt, Nes, Kvisla, Kvisladalen og Viken
2. rode, Opdalen: Grorud, Vanebusæter, Hogstad, Island, Solverud, Tormodsrød, Søntvedt, Tveitan, Kløverød, Skjelbred, Holte, Høgset, Prestegården, Sørbø, Torsholt, Tudal og Brataas.
Det skulle være en lærer på hver rode. Disse skulle ha 10 riksdaler i lønn og skulle holde skole fra 14. oktober til 14. april. Det ble også gitt nøyaktige forskrifter for hvor mye hver gård skulle betale for skolen. Som tidligere skulle læreren holde skole på hver gård etter tur.
I 1809 kom det en ny plan. Opdalen distrikt ble delt i fire roder, Utbygden i to roder. Austad hørte etter dette til Kiste-roden, og hadde skoleholder felles med Gurholt-roden. Paragraf 3 i planen sier at skolen skulle holdes der det lot seg gjøre på gården – helst i et rom hvor gårdens folk ikke oppholdt seg til vanlig.
Barna ble delt i to klasser. I første klasse gikk de til de hadde lært å lese. Siden ble de flytta opp i andre klasse. Lærerne var stort sett opplært av sognepresten, og ingen av dem hadde fri bolig. Årslønna var ca. 11 daler.
Etter opptegnelsene å dømme var skoledagen litt av en utholdenhetsprøve for barna. Sommerstid begynte skolen klokka ni og slutta først klokka seks om kvelden. Dette gjaldt første klasse. Vinterstid var skoledagen for andreklassingene «så tidlig som dagens lys tillater det, og holder på så lenge man kan se». Midt på dagen var det en pause på halvannen time.
Skolemateriellet var nokså sparsomt. Til innenatlesing bruktes bare salmeboka, og til utenatlæring Luthers katekisme og utdrag fra Pontoppidan. Forordningen fra 1739 krevde at det skulle finnes bibel og postill, men slikt fantes ikke så seint som i 1818.
Skolegangen skulle være ni måneder, og her som andre steder var frammøtet best om vinteren. Om sommeren var barna ofte borte fra skolen – de ble holdt hjemme for å arbeide.
Fast skole ble oppretta på Moholt i 1818 i forbindelse med jernverket. Det var visitas der samme år, og her ble det konstatert at 58 barn gikk på denne skolen. Utgiftene ble betalt av Larvik Grevskaps eier. I resten av bygda var det fortsatt omgangsskole.
Med det kommunale sjølstyret fra 1837 kom også skolevesenet inn under kommunens område. Det første skolestyremøtet i Slemdal ble likevel ikke holdt før i 1844. Det ble gjort tre vedtak på dette møtet:
- Begge skolene skal få EN postill hver.
- Skoleholderen i Opdalen krets skal ha 21 spd. og i Utbygden 18 spd. i årslønn.
- Skoleholderen i Utbygden ble avsatt fordi han «led af sindsforvirring», og vikar ble tilsatt ut året.
Den første skolen på Moholt ble nedlagt omkring 1850. Det ble etter hvert så få barn der at Treschow ikke ville drive skole der lenger. Verket kom da inn under den vanlige omgangsskoleordningen. Som særordning holdt Verket skole for alle barn i Utbygden krets to måneder i året. I disse to månedene ble læreren lønnet av Verket, men da dette ble nedlagt i 1866, falt ordningen bort.
Den nye skoleloven av 1860 bestemte at skolen skulle oppdra barna til å bli gode borgere, ikke bare gode kristne. Leseboka skulle avløse postill og salmebok, skoledirektøren skulle ha den øverste ledelsen, og det skulle være fast skole i hver krets. Skoletida, dvs. antall timer i året, ble sterkt utvida.
Denne loven skapte store vanskeligheter i Slemdal.
Skolekommisjonen søkte straks stiftsstyrelsen om dispensasjon fra loven. Slemdal hadde heller ikke råd til å opprette faste skoler. Det var dårlige tider, og avlingene var ekstra dårlige i disse åra. Dispensasjon ble gitt. (Tilstanden fortsatte altså som før helt til 1876).
Den første faste skolen ble tatt i bruk i 1870. Det var på Roligheten. I 1872 ble det vedtatt å bygge fast skole i Opdalen. Samme året søkte formannskapet om å få bruke Prestjordet som skolejord for ytre distrikt. Dette gikk ikke gjennom, og her i «Utbygden» fortsatte omgangsskolen som før.
Den 26. november 1877 møttes skolekommisjonen på Slemdals prestegård, og følgende ble innsendt til Kommunebestyrelsen:
Som Kommunebestyrelsen bekjendt har der i længere Tid været forhandlet om at erholde Skolehus med Lærerbolig og fornøden Lærerjord i Kiste Kreds. I den Anledning har Skolekomisjonen henvendt sig til Kammerherre Treschow om at faa tilleie Skoletomt og Jord, og har ogsaa af ham faaet Løfte om Tomt og muligens Lærerjord, men paa et Sted, hvorom Kredsens Opsidere ikke kunde enes. Skolekomisjonen har derpaa henvendt sig til Selvejer Arve Olsen Austad, der har erklæret sig villig til at selge Skolekomisjonen 4 Maal efter det Slemdalske Forhold god opdyrket Jord paa et af heele Kredsen bifalt beleilig Sted mod en Betaling af 680 Kroner, til hvis Afbetaling man har grundet Haab om af Amtskolekassen at erholde et Bidrag forholdsvis i Lighed med hvad der er blevet andre Amtskolekommuner i lignende Øiemed bevilget, naar Andragende derom indsendes til Christianssands Stiftsdireksjon.
Paa Grund heraf foreslaar Skolekomisjonen, at Kommunebestyrelsen fatter følgende Beslutning:
De 4 Maal opdyrket Jord som af Selvejer Arve Olsen Austad kan erholdes mod den Sum 680 Kroner, bliver at indkjøbe til Skoletomt og Skolejord for Kiste Kreds.
For Tilfælde, at Kommunebestyrelsen medgaar paa at fatte overnevnte foreslaaede Beslutning, foreslaaes tillige, at den snarest mulig tager Omsorg for, at Skolehuset med derunderhørende Lærerbolig bliver opført og Andragende om Bidrag til sammes Opførelse bliver indsendt saa betimeligt, at det kan blive forelagt førstkommende Amtsformandskab, ledsaget med Kalkyl over Omkostningerne.
Den endelige løsning ble at formannskapet kjøpte 4 mål av Arve Olsen Austad for 480 kroner. Skolehuset stod ferdig i 1878.
Aar 1890 den 19de april sammentraate tilsynsudvalgene for Austad og Moholdts kredse i Austad skolestue til forhandling angaaende fordelingen af skoleholdet i begge kredse. Begge kredsformend og alle medlemmer af tilsynsudvalgene var tilstede. Man enedes om at naar begge kredse havde faaet lige meget skolehold for aaret 1890 skulde man prøve en ny ordning saaledes:
Paa Austad to skoledage efter hverandre, en dag for hver klasse. Derefter to skoledage paa Moholdt efter hverandre, en dag for hver klasse. Læreren var villig til for sin del at indgaa paa denne ordning.
På det samme møtet ble det besluttet å henstille til skolestyret om at den nye skoleloven måtte bli innført allerede fra høsten 1890. Etter den nye skoleloven, som kom i 1889, kom det nye planer for undervisninga. Den nye loven skapte vanskeligheter fordi den krevde at det skulle undervises i gymnastikk og handarbeid. Slemdal kommune hadde verken råd eller passende rom til slik undervisning, så disse to faga ble utelatt inntil videre.
Samtidig gikk overtilsynet inn for å slå sammen Moholt og Austad krets for dermed å få 3-delt skole, samt flytting av skolebygningen på Austad. Skolestyret motsatte seg dette fordi en del av barna da ville få altfor lang vei til skolen.
I 1893 ble handarbeid og gymnastikk innført i kommunen, og det ble tilsatt ei hjelpelærerinne, Katrine Isaksen, som fikk bo på et loftsrom på Austad skole.
I 1878 var det en lærer på Austad som het Høimyr. Han slutta i 1882 og ble fulgt av Nils Pedersen Bue, som holdt på til 1887. Etter han kom Bernt Berntsen Gjerstad, som var lærer her fram til 1915. Fra da og til 1920 sto Hellek Haugen bak kateteret. Mads I. Hove overtok og var lærer her i hele 37 år, til 1957. Etterfølgeren hans, Kjell Bakke, var her i 21 år – til 1978. Hvor lenge den nåværende lærer på Austad, Jarl Håverstad, blir, skal være usagt.
Protokoller fra den første tida har vi ikke funnet, men fra 1890 har vi protokollførsler fra kretsmøter og møter i tilsynsutvalga for Austad og Moholt kretser. Det viser seg at det ofte var fellesmøter for begge kretsene. I 1890 finner vi at tanken om sammenslåing av kretsene ble avvist for første gang.
Allerede i 1881 finner vi: «Angaaende spørgsmaalet om adgang til at anvende legemlig straf i skolen, udtalte kredsmødet sig enstemmig for afskaffelse».
På kretsmøte i mai 1893 ble det enstemmig vedtatt å ha to ekstra, frivillige skoleuker for småskolen fordi barna fra Sortedal og Tangen hadde «forsømt saa meget grundet den særdeles strenge vinter». Så det var ikke uten problemer å komme på skolen i gamle dager heller.
I 1893 fikk vi ordningen med 3 klasser. Det ble tilsatt hjelpelærerinne, og elevene fra Moholt fikk delta i handarbeids- og sløydundervisningen, som foregikk på Austad. Dette var kanskje den spede begynnelsen til sammenslåing av kretsene. Det var bare de største barna som deltok i undervisninga på Austad – for de minste var veien fortsatt for lang. Fra 1895 ble det vedtatt at elevene fra Moholt skulle ha anledning til å gå på storskolen på Austad skole – på Moholt var det fortsatt bare småskoleklasse.
I 1905 kom saken om sammenslåing av kretsene opp igjen «i henhold til forlangende af en flerhed af kretsens stemmeberettigede opsiddere». Kretsmøtet vedtok å avvise saken igjen. Samme spørsmålet kom opp igjen i 1918 og ble igjen avvist. Austad og Moholt ble ikke slått sammen før i 1965.
I 1923 tok tilsynsutvalget opp tanken om nytt skolehus på Austad. Skolestyret ble bedt om å velge en komité for å utrede saken. Som grunner for å bygge ny skole ble det forelagt at skoleværelset var for lite, og lærerboligen var også for liten. Barnetallet på skolen var da 34, og det var 55 barn under skolepliktig alder. Skolestua var (6,70 x 4,70 x 2,75)m3. Tanken var å bygge ny skole slik at både lærer og elever skulle få bedre plass. Samme henstilling ble gjort i 1924, og argumentene var da enda sterkere. Skoleåret 1924 – 25 var det 15 barn i 1. klasse, 18 i 2. klasse og 15 i 3. klasse, året etter sannsynligvis 22 barn i 3. klasse. Hvert barn ville da få 3,5m3 luft. I 1925 ble det lagt fram en byggeplan som kretsmøtet godkjente. Kostnadsoverslaget var på 21 500 kroner.
Det nye skolehuset stod ferdig i 1927.
Protokollene etter den tid inneholder lite av allmenn interesse. Men i møte i tilsynet for Austad skolekrets, som ble holdt 24. januar 1963, var en viktig sak under debatt.
Daværende skolesjef Haakon Bjønnes redegjorde for kretsreguleringen, og sannsynligvis etter en del diskusjon (møtet varte i tre timer) ble det avgitt 5 stemmer for full sentralisering til en skole, eventuelt med skole for 1. – 3. årskull.
27 stemte for nåværende kretsordning med sentralisering av 4. – 6. klasse. Slik ble det, og ordningen trådte i kraft høsten 1967. Og de aller fleste i kretsen håper og tror at Austad må få beholde sin grendeskole i mange, mange år framover.
Kilder:
- Asbjørn Bakken: Siljan bygdehistorie
- Protokoller for Austad tilsynsutvalg
- Protokoller fra foreldreråd/arbeidsutvalg
Austad skole 1878 - 2008
Jarl Håverstad
”Etter at Kretsens Opsidere ikke kunne enes med Kammerherre Treschow om sted for skoletomt og jord, ble det på møte i Skolekomisjonen Aar 1877 d. 26. Novbr. besluttet at indkjøbe 4 Maal opdyrket jord av Selvejer Arve Olsen Austad til Skoletomt og Skolejord for Kiste krets. Kommunebestyrelsen fattet samme beslutning og skolehuset på Austad stod ferdig i 1878.”
I 1890 ble det enighet mellom Moholt og Austad skolekretser om å samarbeide. Læreren var villig til å ha to skoledager etter hverandre, en for hver klasse på Moholt og på Austad.
Overoppsynet gikk inn for å slå sammen Moholt og Austad krets for dermed å få en tredelt skole, samt å flytte skolebygningen på Austad. Skolestyret motsatte seg dette fordi en del barn da ville få alt for lang vei til skolen.
Ny skolelov ble innført, men den skapte vansker fordi skolene ikke hadde lokaler for gymnastikk og handarbeid. Disse fagene ble først innført i Slemdal i 1893. Det ble da tilsatt ei hjelpelærerinne, Katrine Isaksen, som fikk bo på et loftsrom på Austad skole. De største elevene fra Moholt deltok i denne undervisningen, som foregikk på Austad. Dette var kanskje den spede begynnelsen til sammenslåing av kretsene. Spørsmålet om sammenslåing kom opp igjen i 1905, men ble avvist av kretsmøtet. Samme spørsmål ble avvist i 1918, og sammenslåingen skjedde ikke før i 1965.
Læreren på Austad i 1878 het Høimyr. Han slutta i 1882 og ble fulgt av Nils Pedersen Bue, som holdt på til 1887. Bernt Berntsen Gjerstad var lærer i perioden fra 1887 til 1915.
Mads Hove har lengst fartstid ved Austad skole, fra 1915 til 1957 – 37 år. Kjell Bakke var i 21 år, til 1978. Da overtok Jarl Håverstad, som sluttet i 2007.
Da det i 1978 skulle ansettes ny lærer, var det en forutsetning at han/hun skulle bo på Austad. Læreren var viktig, og ved en anledning ble det uttalt at ”på Austad kommer læreren nest etter Vår Herre”.
I løpet av de siste årene har det vært mange lærere innom skolen. Noen har vært i mange år, mens andre bare har vært en kort periode. Det siste skoleåret er Hilde Th. Austad, Britt L. Aabø, Inger Lise Saltvig og Gry Myhre Røsaker ansatt ved skolen og vil foreløpig gå inn i historien som de siste lærerne ved Austad skole.
I 1923 tok tilsynsutvalget opp tanken om nytt skolehus på Austad. Elevtallet på skolen vokste. Dette året var det 34 elever og 55 barn under skolepliktig alder. 3,5 m2 luft pr. barn ble for lite. Byggeplanen ble godkjent, og det nye skolehuset stod ferdig i 1927.
Da kommunestyret i 1998 vedtok å tilbakeføre 5.-7. klasse fra Siljan skole til Austad, måtte skolebygningen og utearealene utvides. Kommunen gjorde en fremtidsrettet investering. Det ble da en moderne liten skole med ventilasjonsanlegg og med god plass til elever og ansatte.
Siljan har vært stolt av sine skoler og sin skolestruktur med grendeskoler.
Opp gjennom årene har det vært flere forsøk på kretsregulering. 24. januar 1963 ble forslaget om sentralisering til en skole klart nedstemt. På midten av 1960-tallet ble niårig skole innført i Norge. De sentrale politiske myndigheter krevde store enheter for å kunne gi elevene mange valgmuligheter. I Siljan ble det forsøkt å beholde de fådelte barneskolene for 1.-6. klasse, og bare sentralisere en fjerde og femte skoledag for å avhjelpe spesielle fag som fysikk, gymnastikk, forming og skolekjøkken. Skoledirektøren ga imidlertid klar beskjed om at en slik ordning ikke ville bli godkjent for forsøk med 9-årig skole. 4.-6. klasse måtte sentraliseres! Da stod den nye Siljan skole ferdig.
Fra 1967 og fram til 1986 var Austad skole for 1.-3. klasse. Da ble det vedtatt at Austad skole igjen skulle bli 1.-6. skole.
Selv om Austad skole har vært liten, med mellom 20 og 30 elever, har den hatt god lærertetthet, og elevene er blitt fulgt godt opp. Det er den store fordelen med små skoler.
Det har også vært godt samarbeid med hjemmene og kretsen for øvrig. Naboer har vært uvurderlige.
I perioder har det vært korttidsbarnehage i den gamle lærerboligen. Samhørigheten mellom skoleelever og barnehagebarn var verdifull og oppdragende. De store elevene tok ansvar, og det var ofte gripende å se hvilken omsorg de viste overfor de som var mindre. Overgangen fra barnehage til skole ble dermed også tryggere for de nye elevene. Grunnlaget for korttidsbarnehage på Austad ble etter hvert for lite, og i 2005 ble barnehagen midlertidig nedlagt.
I forhold til størrelse og ressurser har Austad skole gjennomført store prosjekter som har blitt lagt merke til langt utover kretsen og bygda. Hvem husker ikke syngespillet ”Den levende skogen”, som i 1995 ble framført ved åpningen av naturstien. Dette var en begivenhet av en slik dimensjon at elevene syntes selve kongen burde være med. Invitasjon ble sendt Slottet, og det kom et høytidelig svar der det stod at det dessverre ikke passet inn i Kongens planer. Deretter ble kulturminister Åse Kleveland tilskrevet. Hun kunne heller ikke delta, men sendte et flott håndskrevet kort tilbake. Syngespillet ble også satt opp til skoleavslutningen i 2000, da i Kullkjelleren.
Sammen med foresatte bygde Austad skole Årestua som har vært til stor glede for både skolen og andre. I tillegg til dette huskes prosjektene om samene, Afrika-prosjektet sammen med Opdalen skole og ”Vannprosjektet” som ble omtalt både på lokalt og riksdekkende TV. Bjørn Richter har engasjert seg og vist stor omtanke for skolen gjennom Klatreparken, Vannhjulet og mye kunst i skolens lokaler. Pensjonistene ble før påske i mange år invitert til et godt måltid mat, underholdning og en god prat. Mange vil nok savne Påskelunsjen.
Skolen engasjerte seg i 1999 i internasjonalt arbeid gjennom ”La Afrika leve”. Dette utviklet seg videre til ”Skoler i samarbeid” og samarbeid med Kintele skole i Kongo. Skoleåret 2003-2004 hospiterte en lærer fra Kongo på Austad skole. Vianney ble etter året ved Austad skole, lærer ved Kintele skole. Lærere fra Austad skole (Unni Gonsholt og Inger Lise Saltvig) har flere ganger besøkt vennskapsskolen i Kongo.
Gjennom Austad skoles historie har det flere ganger vært drøftet endringer i struktur og endog nedleggelse av skolen. På 1990-tallet ble det grundig utredet, men med daværende skolesjef Kåre Eriksens forkjærlighet for grendeskolene, ble det aldri noen reell diskusjon.
På forsommeren 2005 startet prosessen med nedleggelse av Austad skole. Noen foreldre mente at Austad skole ble for liten og at skolefritidsordningen ikke tilfredsstilte deres og barnas behov, og de første søknadene om overføring til Midtbygda skole kom på bordet. Disse ble behandlet administrativt, uten at de involverte skolene ble forespurt. Dette var begynnelsen på slutten for Austad skole. Elevgrunnlaget ble etter hvert for lite for akseptabel SFO-ordning, og elevtallet på skolen sank i takt med innvilgede søknader om overføringer.
I framlegg til økonomiplan 2007 - 2010 ble det uten forvarsel foreslått at ”Utbyggingen av Midtbygda skole forutsetter nedleggelse av Austad skole fra skoleåret 2007/2008 og 5.-7. klasse”. Dette ville frigjøre nødvendige driftsmidler til å dekke økte drifts- og finanskostnader. Dette satte selvsagt sinnene i kok blant befolkningen i Austad skolekrets. Etter at saken hadde gått rolig gjennom Utvalg for oppvekst og kultur og Formannskapet, reagerte Kommunestyret. På møtet 20. juni 2006 ble det ingen stor diskusjon.
Den hadde foregått i Arbeiderpartiets medlemsmøte kvelden før. Partiet, som hadde rent flertall, gikk inn for å opprettholde kommunestyrets vedtak fra møtet 10.05.2005: ”Spørsmålet om framtidig skole- og barnehagetilbud i Austad blir realitetsbehandlet i november 2007 i forbindelse med budsjettet for 2008.” Likevel hadde ca. 70 demonstranter/tilhørere fra Austad og Opdalen møtt opp, og pressen var godt representert.
Austad skoles forkjempere og venner levde i den tro at politiske vedtak var til å stole på og at skolens framtid skulle utredes og behandles i november 2007.
Men så i mars 2007 kom det, igjen uten forvarsel, et høringsnotat: ”Austad skole etter 2008”. Nedleggelse av Austad skole var igjen blitt en hastesak med korte frister og etter manges mening svært mangelfull utredning. Det ble skapt stort engasjement i kretsen, og en arbeidsgruppe med Rolf Isaksen i spissen ble opprettet. Det var folkemøter på Austad med stor oppslutning. Mange spørsmål ble stilt til administrasjon, ordfører og politikere; de fleste forble ubesvart. Aviser, radio og lokalTV engasjerte seg, og det ble store oppslag. Austad skole og Siljan ble igjen satt på mediekartet.
Det ble sendt e-post og brev, og det ble snakket til politikerne. Mange kom i en vanskelig situasjon i forhold til kretsen, partilojalitet og personlige følelser.
På kommunestyremøtet 08.05.2007, som på grunn av stor tilstrømning av tilhørere måtte legges til Samfunnssalen, var det mange følelsesladede innlegg. Selv om ikke alle fulgte sitt parti, ble det mot 6 stemmer vedtatt at skoleåret 2007-2008 skulle bli det siste, etter 130 sammenhengende skoleår på Austad.
Men siste ord var ikke sagt i saken. Den tapende part, tilhengere av Austad skole, mente at det hadde vært så mangelfull saksbehandling og brudd på tidligere vedtak at det ikke var slik Austad skole eventuelt skulle legges ned. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets representanter i kommunestyret sendte anmodning om Lovlighetskontroll til Fylkesmannen for å prøve om lover og forskrifter var fulgt og vedtaket lovlig. Fylkesmannen godtok vedtaket Siljan kommunestyre gjorde, og Austad skole er nedlagt.
Siste skoledag var 20.06.2008.
Sentralisering av skoler fører ofte med seg at barnefamilier følger etter. Skolen er i mange utkantstrøk det siste samlingspunktet og limet i grenda. I Siljan har det vært en klar politikk at grendene skal bestå, og kommunen har helt til nå brukt desentralisert skoletilbud som lokkemiddel i sine utlysninger av ledige stillinger.
Ei grend blir fattigere uten sin egen nære skole. Avstandene til sentrumskolen blir i mange tilfelle stor. Skoleveien blir lang og miljøet i grenda smuldrer ofte opp. Engasjementet er ikke lett å overføre til storkretsen og aktiviteter som foregår utenfor nærområdet.
Kilder: Asbjørn Bakken: Siljan bygdehistorie,
Skolesjef Bjønnes i ”Siljan skole 25 år”,