Den siste tømmerstokken ble fløtet ut Siljan-vassdraget i 1969. Fram til dette år utgjorde brøtningen et årvisst innslag i bygdas miljø, like sikkert som våren kom.

Det var nettopp smeltevann og vårløsning som brakte de nødvendige vannmassene til dammene.

Generasjoners erfaring er blitt samlet for å løse alle praktiske oppgaver som fulgte. Her var erfaring et nøkkelbegrep med hensyn til ansvarsfordeling. Folk hadde sine faste jobber. Lag leverte til lag nedover hele vassdraget. Mange bi-vassdrag ble trukket inn, enten direkte til fløtning eller som bak-vann.

 

I forkant lå uendelig mye forarbeid: Dammer og skjermer skulle bygges/repareres, store steiner og trange gjel skulle fjernes. Problemområdene ble gradvis eliminert. I minst 200 år er utført årlige elve-forbedringer – stort sett med muskelkraft.

Mye stoff om organisering av brøtningen er lagt fram i vår serie Fra Skrim til Farris, bind 1.

Denne kvelden i mars var invitert mange av de gamle veteranene fra fløtertida.

Og folk møtte opp: Over 70 personer stilte opp til sosial samling med bildekavalkade.

Det viste seg at temaet har brei interesse.

Åge Gonsholt ledet oss gjennom hele dalføret, ispedd ungguttens møte med et innbarka fløtermiljøet på 1960 tallet.

Bildene er for en stor del samlet inn fra folk som er flytta ut av bygda. Scanning og digital bildebehandling har gjort resultatene ofte bedre enn de lånte papirbildene. Motiver i bevegelse var da heller ikke det enkleste med datidas foto-utstyr.

Det viser seg at få seinere bilder kan konkurrere i kvalitet med Ole Romsdalens egenproduserte bilder fra før 1920. Dette sier mye om Romsdalens håndtverk

Noe av hensikten med denne kvelden var også å knytte kontakter styret kan jobbe videre med. Dette gjelder både bilde-dokumentasjon og fortellerstoff om hendinger og opplevelser.

Laget er som kjent i gang med et langsiktig prosjekt: Båthuset og damstua ved Gorningdammen skal utvikles til ny møteplass i bygda. Dermed blir fløter-dokumentasjonen enda viktigere for ettertida.

Det viser seg at bare Siljan i nedre Vestfold og Grenland holder på med dette temaet. Bygda har dermed mulighet for å utvikle sin identitet: Siljan har regionens enerådende profil av ei fløterbygd.

Tilbake til bildekavalkaden: Av temaene som ble vist, kan nevnes: Tømmerlegger av gedigne dimensjoner, utrulling i vassdrag, sopping med båt, fløtergjeng med fløterhaker, bygging av tømmerrenne og dam, utstikking fra dam, tømmerenner i bruk, trekking av dam, løsing av tømmer-haug, merking og måling på legga, mosing i Farris, varpeflåte, tømra skaustue, tredammer, treskjermer m.m. I tillegg noen bilder fra miljøet omkring, som søndagstur i tømmerenne , bading i Gorningen, oppgangssaga ved Sagfossen, brua og kverna ved Gonsholtfossen. Bildene er innsamlet i løpet av de siste to åra.

Altså: Kontakt styret hvis du kommer over lokalt bildestoff! Det skal bli tatt godt vare på.

Husk at pakke med 12 ulike fløtermotiver selges på kommunehuset i Siljan for kr. 200.-.Du støtter dermed også Gorningprosjektet.

Hilsen styret

  • Treff: 3678