De første mennesker i «Siljanfjorden»
Referat fra temakveld
Helge Høeg, Båthuset 28.2.2013.
Hva pollenanalyser kan vise:
Høeg er utdannet botaniker, og har utført pollenanalyser i nærmere 40 år.
Analysene gjøres direkte i myr eller i sedimentene i bunn av innsjø. Tar opp en søyle av sedimentene i myra ved hjelp av et langt bor. Boret skjøtes etter behov. Kan være en tung jobb å utføre, avhengig av forholdene.
Viktig å unngå prøver fra områder som kan ha omrotete lag i myra. Dette er en erfaringssak, men likevel kan prøvene avsløre brudd i sedimentene.
Dateringer av myrsøyle med kullpartikler og pollen gir eksakt kunnskap om vegetasjonen i myras umiddelbare nærhet. Disse har ligget hermetisk lukket. Avhengig av myras oppstart kan søylens bunn stamme helt tilbake til istida
Menneskelig påvirkning kan deretter tolkes ut fra disse sporene.
Spor etter regelmessig/kontrollert ild, rydding, beiting, gjødsling etc er gode indikatorer på menneskelig tilstedværelse.Artsbetemmelser av trær og busker kan sammenføres med tidskala for de ulike artenes innvandring.
Om prøvene fra Holtetjern:
Prøvene fra Holtetjern 78 moh i sør-Siljan avslørte en hengesekk på prøvestedet, i kanten av tjernet.
Man mistet dermed ca 2000 år av botaniske spor. Til gjengjeld mistet vi ikke de mest interessante delene.
Det som ble konstatert av det gjenværende matriale:
Bunnprøvene tolkes som marine, med anslått datring 9700 BP, dvs ca 7700 f.kr..
Spor etter brann før myrdannelsen. Ganske mye kullstøv hele veien - helt fra starten av - indikerer menneskers tilstedeværelse. Tjønna var fra starten av ei bukt i fjorden, og godt skikket til bosetting.
Nivå av kullstøv er høyt fram til 7800 BP, dvs 5800 f.kr. Deretter minsker nivået.
Pollen etter beitedyrindiokatoren smalkjempe inntrer ca 3900 BP, dvs 1900 f.kr.. Dette sammenfaller med tidsrommet for Torsholt-dateringa.
Dette bekrefter en innføring av husdyr på flere steder i dalføret ved starten av bronsealder.
Bygg inntrer ca 700 f.kr. dvs yngre bronsealder. Dette er 200 år før Torsholt.
Ved Holt inntreffer sterkt redusert beitebruk og kullstøv fra ca 200 f.kr., og en gjenopptakelse etter 14-1500 e.kr. Området rundt tjønna hadde dermed en mer marginal status i forhold til jordbruket.
Men jordbruket har vært der siden da, helt fram til vår tid.
Funn fra de ytre deler av Siljanfjorden:
Funn fra «Siljanfjordens» kystområde: Høeg har analysert pollenprøve fra boplass 158 moh. Denne ble datert til 11800 BP. Dvs før isen trakk seg helt tilbake. Dette kan bety at jegere har oppsøkt «våre» kystområder fra en oppsiktsvekkende tidlig fase.
Det må være fangst av reinsdyr som har trukket folk hit. Disse jegerne kom fra nordlige deler av Europa, dette tolkes ut fra pilspissenes form og utvikling.
Boplassene i området er av de eldste i landet. Kan sammenliknes med Finnmark, som hadde ennå tidligere isfri kystlinje.
Boplasser i Brunlanes funnet i sammenhengende sone 70-105 moh. De har samme funntyper over lange tidsspenn. Endring har skjedd ved at boplassene forflyttet seg gradvis med landheving. På flater ville dette bety mange meter forskjell over samme tidsperiode. De første tusenåra hevet landet seg hele 8 cm pr .år. Landheving pågår ennå, pga treghet i massene.
Disse boplassene hadde fangst, sanking og fiske som næringsgrunnlag. Det var nok å ta av, i umiddelbar nærhet.
Områdene på og utenfor raet har tidligere jordbruk enn innlandet, som f.eks dagens Siljan. Dette må skyldes at de var mer egnet for det tidligste jordbruket.