KULTUR-OG FORNMINNER I SILJAN
Registrering v/Tor Bjørvik og Lars Vaagland - " Prosjekt Områdetiltak Siljan "
a jourført 24.1.2002
Nr | Navn/Sted | Innretning | Opplysninger |
Kart Nordkollen | Registrator: Svein Helge Svartangen | ||
1 | Trollkjerka | Hule | Sagn om gravplass oppe i fjellet. Ikke lokalisert. |
2 | Kjerrjilen | Tjærehjell | Navnet viser til fast sted for tjærebrenning på oppbygd hjell. Ikke lokalisert. |
Kart Surtekollen | (Ligger i Larvik kommune) | ||
1 | Svartangen | Husmannsplass | Litt utydelig,men sikker tuft etter hus like ved stien. Spor etter ganske mye dyrka mark mot nord, som seinere ble brukt under Svartangen. |
2 | Svartangen | Kølabånn | Tydelig.Mulig kjøytetuft |
3 | Bjørneskotta | Stue og stall | |
Kart Kvisla | Registrator: Svein Helge Svartangen | ||
1 | Vest Naphaugrønn | Hestevei | Dette er starten på den gamle veien fra Naphaug, Kvisla og Moholt over til Oklungen. |
2 | Vest Naphaugrønn | Kølabånn | Ødelagt av bilveien |
3 | Skottene | Plass | Ikke finni tuftene.Plass under Naphaug. |
4 | Skautvedt | Kvern | Hørte til Moholt. Fint kvernfall, men ikke spor etter kverna. |
5 | Sørvest Løkka | Kølabånn | Ødelagt av bilveien |
6 | Løkka | Kølabånn | Ødelagt ved dyrking |
7 | Øst for Løkka | Kølabånn | |
8 | Naphaug Søstua | Gård | Slått sammen med Nordstua 1892. Tuftene fjerna ved dyrking.(=Naphaugrønningen?) |
9 | Naphaug | Vannsag | Bygd som erstatning for den saga som lå der Moholt jernverk ble bygd. Nedl. Ingen spor å se. |
10 | Berns løkke | Husmannsplass | Iflg "Fra Skrim til Farris" II. Under Kvisla. Dyrkingsspor, men ikke spor etter hus.Usikker plassering. |
11 | Kvernhusdalen | Kvern | Nedl. Fundamenter synes ennå. |
12 | Kvislarønningen | Vaskeplass | |
13 | Kvislarønningen | Fegate | Ble brukt av alle Kvislagårdene. Grind i enden, i delet mot Treschow-skauen. |
14 | Øst for Rugrønning | Kølabånn | Sletta ved dyrking |
15 | Sør for Vassbotn | Olle | Årssikker. Satt ned betongkum i seinere år. |
16 | Øst for Vassbotn | Tømmerlegger | Store mengder tømmer kom ned her. Hesteveier i 3 etasjer. I bruk til ut i 50-åra. |
17 | Kvisla | Hotell | Bygd 1908. Brant 1921. Grunnmuren står. |
18 | Kvisla-Naphaug | Gml. vei | Brukt av Naphaug når de skulle til Kvisla og Farrisbåten |
19 | Kvisla-Løkka | Gml ridesti | Gml. vei mellom Moholt og Kvisla.Brukt til beg.1900 tallet. |
20 | Kvislaåsen | Kølabånn | |
21 | Kvisla Oppstua | Steinbrudd | Tok ut stein her til grunnmur for hotellet. |
22 | Kvisla Veststua | Revegård | Anlagt av Peder Kvisla. Nl . Fint mura vei opp, ellers ingen spor. |
23 | Kvisladalen | Gård | Ble også kalt Dalen. Ikke spor å finne.Jernaldergård. |
24 | Kvisladalen | Kølabånn | Sletta ved dyrking. |
25 | Kvisla Innstua | Smie, tørkehus | Rivd ca 19 . Åpning fra smia som slapp varme inn i det søndre rommet, som var tørke for korn og lin. |
26 | Kvisla Innstua | Sagbenk | Tømmeret som skulle deles opp, ble lagt over ei ca 6 m brei kløft mellom to små fjell. |
27 | Kvisla brygge | Brygge | Farrisbåten la til her, inntil et fjell. Ingen spor etter brygge. Fin vei ned fra gårdene. |
28 | Kvisla | Vaskeplass | |
29 | Skottet | Tømmerskott | Tømmeret ble sendt ut ei kløft med ca 50 m fall ned til Farris. |
30 | Neset brygge | Brygge | Bare noen rester igjen. Inntil 19 sto et lagerskur ca 40 m nord for brygga. Tømmerfundament synes. |
31 | Nordre Neset | Plass | Ei kjellergrop er synlig like ved veien. Var to plasser på Neset før. |
32 | Neset | Plass | Et bryggerhus sto tidligere på et fjell rett øst for hovedbygningen. På tunet sees spor etter den gamle hestevandringa. Den gamle bebyggelsen har visstnok liggi ca 50 m sørvest for den nåværende. Her er et søkk som skal stamme fra et av husene. Også flere gamle frukttrær. |
33 | Treskillingen | Bolter | Jernbolter i fjellet, som trolig har forbindelse med hengslet for fløtningen. |
34 | Kolabånn | Kølabånn | Dyrka opp, og seinere planta igjen. Ingen spor å finne, bortsett fra svart jord. |
35 | Steinstranda | Vaskeplass | Her var også båtplass for oversetting til Nordheim. |
36 | Farris | Lensekar, dopper | Her var hengslet som samla alt tømmer fra Siljanvassdraget. Hele fjordarmen mellom Neset og Øksenholtlandet kunne være full av tømmer. |
37 | Maurtangen | Lasteplass | Her var det nok omlasting av malm og jern fra lekter til pram når en ikke kunne komme opp elva med lekterne.
Mye malmrester. |
38 | Svendsrud | Sommerfjøs | Hørte til Vranghøl. Kuene ble frakta over elva i båt. Lå ei utløe litt sør for sommerfjøset. |
39 | Nygård | Sommerfjøs | Fundamentene står, i bratte lia. Blei rivi ca 19 . |
40 | Nygård | Brygge | Her la Farrisbåten til i den første tida, når den kunne gå opp elva. Seinere blei området øst for Neset sperra av tømmer. |
41 | Oredalen | Kølabånner | 2 kølabånner med ca 60 m avstand. Den ved bekken er noe ødelagt av tømmervei. |
42
43 |
Kvisla
" |
Gård
Sommerfjøs |
Opprinnelig tuft til Kvisla. Ligger hytte der i dag.
Tuft ca 100m nord for Tande, oppe på lite platå. |
Kart Svarteberget | Registratorer: Otto Austad og Svein Helge Svartangen | ||
1 | Langevann N | Kølabånn | |
2 | Litt nord for Bjønnås | Kølabånn | |
3 | Bjønneriset | Kølabånn, tjæremiler | To tjæremiler like ved kølabånn |
4 | Brånan | Kølabånn | |
5 | Setertjønn | Kølabånn | |
6 | Seterveien | Gml. sti | Seterveien til Austadsetra gikk omtrent der bilveien går i dag, men deler av seterveien er bevart. (Se kartet) |
7 | Seterveien | Kølabånn | Like ved krysset til Austadsetra. |
8 | Austadsetra | Seter, | I drift til 19 . Steinmurer etter 5 hus synes ennå. |
9 | Austadsetra | Kølabånn | Kølabånn øst på vollen utsletta, men svart jord. |
10 | Auridalene N | Kølabånn | |
11 | Auridalene S | Kølabånn | |
12 | Skottdalen N | Kølabånn | |
13 | Oremyra N | Tjæremiler | Synlige groper. |
14 | Oremyra S | Kølabånn | På platået SV Oremyra. |
15 | Presteveien | Gml. sti | Gml. ferdselsåre mellom Austad og Oklungen. Blei også brukt av presten i Eidanger. |
16 | Kjellshol | Tjæremiler | Gamle tjærehjeller. Synlige groper opp mot bergknatter |
17 | Kjellshol S | Kølabånn | |
18 | Nordre Orholt | Kølabånn | |
19 | Nordre Orholt | Plass | Nedl. I dag turisthytte. Mur etter potetkjeller i bakken på nordsida. |
20 | Søndre(Lille) Orholt | Plass | Nedl. Ikke helt tydelige tufter. Rydningsrøyser |
21 | Søndre Orholt S | Kølabånn | I veikanten. |
22 | Myssmørholet | Kølabånn | |
23 | Skottene | Husmannsplass | Kjellergrop og intakt steinmur. Ligger rett på kølabonn, oppå ei lang hylle i fjellet.. |
24 | Moholtsetra | Seter | Svake tufter etter to eller tre bygninger. Rett øst for Skottene. |
25 | Trytetjerndalen | Kølabånn | 120 m ovafor setra. |
26 | Vest Moanetjønn | Kølabånn | Ødelagt av traktorveien |
27 | Moane | Plass | 3 utydelige tufter med nokså stor avstand. Fraflytta ca 1890. Opprinnelig bodde sagmesteren for Moholt verk her |
28 | Nord Moanetjønn | Kølabånn | |
29
30 31 |
Kalvås
Moane Trytetjerndalen |
Heller
Kølabonn Kølabonn |
|
Kart Mensvatn | Registrator: Otto Austad | ||
1 | Vallerdal Øvre | Plass u/Austad | Tydelig tuft m/kjeller. Bosatt til ca 1850. |
Kart Stussrød | |||
Småtjønnkollane | |||
1 | Svartangen | Festplass | Mye brukt under krigen, da det var forbud mot dansefester og lignende. Ragnvald Svartangen spilte trekkspill. Ligger på en kølabånn. Noe ødelagt av vei og traktorvei. |
Kart Eidet | Registratorer: Svein Helge Svartangen og Tore Fagertun | ||
1 | Svartangen | Smie | Grunnmuren sletta ved veiomlegging 19 |
2 | Svartangen | Kvern | Lå ved bekken, trolig ca 50 m ovafor uthuset i Ø. Svartangen. Ikke tydelige spor i dag |
3 | Svartangen | Kølabånn | Traktorveien går over indre del. |
4 | Svartangen | Sommerfjøs | Lå ved den gamle tømmerveien. Tufta forsvant trolig ved utvidelse til traktorvei. Var felles for de to Svartanggårdene. Ut av bruk ca . |
5 | Svartangen | Lita stue | Lå i kanten av jordet. Tufta ble trolig ødelagt av den nye bilveien til Stordalen. Har bodd folk her. |
6 | Øst for Auenskollen | Kølabånn | |
7 | Tangane | Plass | Lå under Auen. Nl ca 1900. Tydelig grunnmur med grue og kjeller, ca 9x5 m. Mye tidl. dyrka mark i området. |
8
9 |
Auen
Foss |
Dam
Sag og kvern |
3-4 m høy steindam. Gårdsveien til Auen gikk før over denne dammen. Fløtning fra Svartangen. Tømmerrenne, som en ennå ser rester etter, herfra til Siljanelva, Det har vært både sag og kvern her før. Nedlagt tidlig. |
10 | Auen | Gård | Det var til 1893 2 bruk på Auen. Det andre lå like sør for det nåværende. Den gamle potetkjelleren kan stamme fra det andre bruket. Bryggerhuset på Auen blei rivi . Grunnmuren synes. |
11 | Auen | Vei | Denne veien ble brukt til Moholt jernverk før det ble bygd bru over Siljanelva på nåv. sted i 1934. . |
12 | Bordbakken | Lasteplass | Her ble prammer som frakta malm og jern til og fra ferjene som la til ved Neset, lossa og lasta. Ingen synlige spor, men det ligger mye malm her. Bakenfor ligger ei stor lone, hvor det er tatt ut leire til teglverket. |
13 | Klokkehaugen | Verksklokke | Her sto verksklokka, som ringte ved arbeidets begynnelse og slutt, og for matpauser. |
14 | Eidet | Forvalterbolig | Nåværende våning bygd i 1818 av slaggblokker , og var forvalterens bolig. Stabbur og drengestue også fra 1818. Drengestua kan ha vært verkets skolestue fram til ca 1850 |
15 | Rosten | Rosteplass | Her ble jernmalmen "rosta", dvs brent i en ovn for å få bort en del ureinheter. En runding i terrenget kan sees. Rosteplassen kan ha vært dannet ved uttak av stein til masovnen, jfr kart av 1807. |
16 | Verket | Arbeiderboliger | Det huset som står ved veien, var før mye lengre, og det var enda ei arbeiderbrakke og en mesterbolig her. |
17
18 |
Verket | Jernverk,Smie | Besto av masovn (ca 1810-1867) med lager for malm og råjern m.m. Fra 1731 til 1817 var det en jernhammer her. Der verket ble bygd, sto tidligere Moholtsaga. |
19 | Verket | Kølakjeller | Ferdig ca 1810. Rommet 2000 lester køl. Bru ut til toppen av masovnen. |
20 | Streket | Sommerfjøs | Rivi ca 19 . Grunnmuren er trolig gått med i grustaket. |
21 | Streket | Slusedam | Bygd 1915 som fløtningsdam. I 1916 ble det bygd 4 slusedammer nedenfor og en slusedam ovenfor fløtningsdammen, for at lektere med maskiner til Kiste kraftstasjon kunne sluses opp i Lakssjø. Forskjellen mellom høyeste vann i Farris og laveste vann i Lakssjø var 6 meter, og i hver sluse ble lekteren løfta 1 m.
Slusedammene ble revet samme året pga fløtningen. |
22 | Lakssjø | Dam | Bygd for jernverket. Var i bruk til ca 1915, da Lakssjø ble senka 4 meter og det kom ny dam lenger nede. |
23 | Streket | Gård | Uthus og framhus rivi i 1970-åra pga utvidelse av grustaket. Kølabånn vest for uthuset sletta ved dyrking. |
24 | Askebakken | Vei | Gammel vei fra Moholt til Eidet. I bruk som skolevei til 19 . Like nord for veien lå en større hoppbakke. |
25 | Haukeråsen | Plass | Nl . Tufta er synlig som ei grop i bakken. Navnet kommer av at her hauka en etter båt over Lakssjø. Jon Haukeråsen jobba på jernverket og bodde her. Sti herfra til Fagertun. |
26 | Øvre Dåpan | Mølle | Ble bygd ca 18 , og nedlagt .Hadde kunder helt fra Lågendalen, i første rekke kullkjørerne. |
27 | Dåpan | Teglverk | Anlagt ca 18 , og nedlagt . Kullkjørerne kunne ta teglstein og takstein med tilbake. Teglovnen synes som ei stor steinrøys med grop i midten. |
28 | Øvre Dåpan | Vei | Den gamle veien fra Styrvoll gikk her. Ca ble den lagt nedom fjellet, litt lavere enn der veien går i dag.
Bilveien ble bygd 196 . |
29 | Løkka | Sommerfjøs | Gikk ut av bruk ca 19 . Lå i nedkant av nåv. bilvei. Grunnmuren trolig ødelagt av bilveien. |
30 | Isaks Rønning /Myrrønningen | Tidl. dyrka mark | Hørte til Dåpan. Isaks rønning var en boplass som skal ha liggi oppe i den bratte dalen mot øst. Ikke tufter å se. |
33 | Øst Isaks rønning | Kølabonn | På vannskillet. Ikke spesielt tydelig. |
31 | Grasdalsrenna | Tømmerrenne | Gikk fra Grasdalsdammen til Siljanelva. Nedlagt 1930. Spor kan sees ved utløpet i Siljanelva. |
32 | Mørkegangen | Fløtning | Smal kløft, hvor fløterne gikk på bordganger som lå på bolter i fjellet. Boltene står ennå. |
30 | Grasdalen | Dam | Høy fløtningsdam av stein, satt opp . Fløtningen nedlagt 1953. |
34 | Grasdalen | Veimur | Veien bygd opp fordi Grasdalen sto under vann under fløtningen. Veien er en del av den kjøreveien som ble bygd fra Moholt Jernverk til Lardal, med sikte på transport av jern til et planlagt spikerverk ved Sverkholt. Veien står inntegnet på militærkart av 1805. Veien var helt til 1932 eneste vei som kunne kjøres med vogn mellom Siljan og Lågendalen. |
35 | Gjetrangtjønn | Dam | Steindam, bygd for fløtningen i 1 . |
36 | Arnes bånn | Kølabonn | Stor. |
37 | Revahiet | Krigsminne | I store huler lå det her hjemmefrontsfolk under siste del av krigen. |
38 | Asbjørnsdal | Kølabonn | Tydelig. Køyta delvis ødelagt av tømmervei. |
39 | Asbjørnsdal | Kølabonn | Nokså tydelig |
40 | Jons Bånn | Kølabonn | Tydelig |
41 | Tømmerriset | Kølabonn | Svært tydelig. |
42 | V for N. Strekås | Kølabonn | |
43 | Lille-Anders-ekra | Vaskeplass | For Nedre Dåpan. |
44 | Raubru | Settefiskanlegg | Bygd av Ytre Siljan fiskeforening 1944. NL 1953. Ingen spor. |
45 | Eideløkka | Plass | Usikker plassering. Hørt under Eidet. |
Kart Lakssjø | Reg: Otto Austad og Tore Fagertun. | ||
1 | Grasdalstjønn | Kølabonn | Like ved hytta |
2 | Svedals-steinene | Kølabonn | |
3 | Flatane-veien | Sti | Gammel ferdselsåre fra Austad til Vallerdal og videre til Porsgrunn og Skien |
4 | Lommetjønn V | Kølabonn | |
5 | Ormebekk N | Kølabonn | |
6 | Lommetjønn-hvila | Kølabonn | |
7 | Bakkanestua | Tjærestein | |
8 | Lommetjønn N | Dam | Fjerna ved senking av Lommetjønn. Ikke spor å se. |
9 | Sagbrua | Kølabonn | I veikanten. Delvis ødelagt. |
10 | Sagbrua | Sag | Satt opp ulovlig 1783 av Austadbøndene. Ingen spor å se i dag. |
11 | Flatane-veien | Kølabonn | |
12 | Flatane.veien | Brønn | Anlagt 1910 for Austad vannverk. Nye rør 1957. |
13 | Rønningsjordet Ø | Kølabonn | |
14 | Sør for Bakkane | Kølabonner | 3 kølabånner innenfor 50 m. |
15 | Bakkane | Plass | Bosatt til ca 1850 av ei enslig kvinne med mange barn. Huset blei brent. Tydelige murer. |
16 | S Bjoretjønnbekken | Kølabonn | |
17 | Nils's ris | Sommerfjøs | Står oppe. I bruk til etter krigen. |
18 | Rønningsbakken | Hoppbakke | I bruk fra først på 1920-åra til 1955. Otto Austad la grunnlaget for sin hoppkarriere her. Lengder opp til 30 m. |
19 | Oppistua | Smie | Bygd 19 . Står oppe. Står kanskje på murene til den gamle smia. |
20 | Teie (Austad) | Sommerfjøs | 2 fjøs står oppe. Hørte til Nordstua og de 2 nordre gårdene på Austad. |
21 | Framstua | Smie | Bygd under krigen. Den gamle, som sto nærmere gården, brant ned. |
23 | Bortstua | Smie | Står ennå. Tømmer. |
24 | Søndagsberget | Vei | Den gamle veien gikk ovafor den nåværende. Murene synes. Også spor etter en enda eldre vei. |
25 | Nordstuåsen | Kølabonn | |
26 | Austad | Vei | Den gamle veien Austad-Kiste gikk fra skolen ned til Gonningen og over elva litt ovafor der dammen er i dag. |
27 | Gorningdammen | Dam | Nåv. dam bygd 1915-16 i forb. med kraftutbygginga. Den gml. dammen lå litt lenger opp i elva og var lavere. |
28 | Gorningdammen | Sag og kvern | Lå på sørbredden like nedafor dammen. Første sag rivi 1688. Ny sag, oppført 1741, måtte rives etter få år etter pålegg fra Greven. Kverna i bruk til ca 1900. En kan se den utsprengte vannrenna og en bolt i fjellet. |
29 | Austad | Kølabonn | Like ved fylkesveien. D=ca 13 m. |
30 | Austad-Finsrud | Vei | Nl ca 19 . Gikk opp Lauv-kleiva litt nedafor den nåværende. Traseen kan følges. |
31 | Fossåsen/Fossjordet | 2 Kølabonner Plass | . Fossjordet har sannsynligvis tilhørt en plass Fossåsen under Austad. Ingen tufter. |
32 | Tangane V | 2 Kølabonner | |
33 | Norslisletta | Kølabonn | |
34 | Norslibakken | Hoppbakke | I bruk 1932-52. Bakkerekord 51 m v/ |
35 | Store Høystakkmyr | Kølabonn
Utslått |
Utslåtten brukt til ca.1920 av Austad. |
36 | Kovedalen | Plass | Ikke tufter å finne. Tidligere dyrka mark på Langås har hørt til Moholtgårdene. |
37 | Langås | Kølabonn | |
38 | Stranddalen | Plass | Ikke tufter å finne. Ødelagt ved omlegging av veien. |
39 | Stranda | Plass, kølabonn | Ikke tufter å finne. Trolig fjerna ved dyrking. Vært kølabånn på jordet her. (Nå skog) |
40 | Finsrud V | Kølabonn | |
41 | Finsrud | Sommerfjøs | Ut av bruk ca 19 . Tydelig tuft. |
42 | Nedre Kistefoss. | Sag.
Tømmerrenne. |
Finsrudsaga Nl ca 1900. Store fundamenter like nedafor veien. Inntaksrenna er fylt igjen til park.plass. Søndre Kiste sag og kvern lå på andre side av fossen. |
43 | Kistefossen bru | Steinvelvsbru. | Bygd av Treschow. Innskrift på brua: FMT 1916. Severdighet. |
44 | Gorningen-Lakssjø | Tømmerrenne | 1350 m lang. Første renne bygd 1916. Holdt til 1930. Da blei det bygd to renner, ei ovafor og ei nedafor Lauv. I 1954 blei ny renne bygd. Renna ble fjerna i 2019. Øvre løp er restaurert som kulturminne. |
45 | Finsrud-N. Kiste | Vei | Både fotsti og vognvei.Var i bruk til 1916, da ny vei og bru ble bygd. Ved flom måtte de nordom Gonningdammen. Lite spor å se nå. |
46 | Vaskeplassen | Vade- vaske- og badeplass | Vadeplassen i bruk til 1916. Flate svaberg. Vaskeplassen i bruk til 49. |
47 | Øvre Kistefoss | Kraftstasjon | Bygd 1913 som midlertidig kraftstasjon for kraftanlegget. Betongfundament står. |
48 | Øvre Kistefoss | Mølle | Bygd . Nl 1918. Ikke spor. Mye ble borte da renna revnet. |
49 | Lauvstua | Fløterstue | Bygd 1930. I bruk til 1965., da fløtningen blei nedlagt. Rivd, og grunnmur fjerna. |
50 | Storelauv | Vaske-badeplass | I bruk som vaskeplass til 1957. |
51 | Søndre Kiste | Revefarm | Bygd 1930. Nl 1955. Står delvis, inkl. kjøkken. |
52 | Linekra | Gml. linåker | Åker nord for tidl. Revefarm. Er nok seinere blitt utvidet. |
53 | Søndre Kiste | Sommerfjøs | Tilh. Br.nr. 18. Ut av bruk 1932. Ikke spor å se. |
54 | Søndre Kiste | Sommerfjøs
Oppr. Kistegården? |
Tilh. Br.nr. 21. Ut av bruk 1932. Området ved sommerfjøsene ligger i delet mellom de 3 gårdene på S. Kiste, og det er mer naturlig at "Gammelgården" har ligget her. |
55 | Søndre Kiste | Uthus | Tilh. br.nr. 24. Rivi 19 , og nytt uthus bygd 50 m lenger vest. Grunnmuren står. Kan ha vært en del av "Gammelgården". |
56 | Smieberget | Smie | |
57 | Nordre Kiste | Uthus | Rivi 1938, og nytt uthus bygd ca 80 m lenger nord. Lite spor å se i dag. |
58 | Nordre Kiste | Smie | Rivi ca 1952. Tydelig, stor tuft i delet mot Søndre Kiste. |
59 | Kiste-Teie | Vei | Del av den gamle veien fra Kiste via S. Kisteseter til Lågendalen (Heiveien). Pløyd opp over jordet, men kan følges gjennom skogen. Nedlagt ca 1915, da det ble bygd ny vei til Teie lenger nord, men brukt bl.a. som skolevei seinere. |
60 | Kiste | Bekkeinntak | Bekken ble her tatt inn i tunnelen til Kiste kraftstasjon fram til 1998. Masser fra tunnelen ble også tatt ut her. |
61 | Teie | Gård | Vån.hus bygd 1935 som røkterbolig for minkgården. Her holdt skogadministrasjonen i Kiste distrikt til fra litt før krigen til 1990. I sør lå boligen, like nordafor kontoret med badstu for ansatte og hundegård, og i øst uthusbygningen. På fjellet litt nord for uthuset lå også en hundegård. Alle disse husene ble rivi i 1994. |
62 | Kiste-Lakssjø øst | Vei | Ga forbindelse mellom Kiste og småbruka nordøst for Lakssjø. Traseen kan sees i hagen til Fagertun. Nl 1917. |
63 | Osen Engedalsbekken | Kølabonn | Herfra til Finsrud var det store tømmerlegger |
64 | Butikktomta | Butikk | Butikken lå der det ligger et nytt hus i dag. Ble bygd av Treschow ca 1915 i forb. med kraftutbygginga. Brant 1957, og ble da flytta til et hus sørøst for Haugen. Nl 1972. |
65 | Sagtomta | Sagbruk | Anlagt av Treschow 1920 i forbindelse med kraftutbygginga. Nl 1952. Ingen spor i dag. |
66 | Torvet | Kølabånn | Ødelagt av veien. Brent miler her under krigen. Ned bakken mot øst går en gammel vei litt sør for den nåv. |
67 | Nedre Sikane | Vaskeplass | I bruk til 19 |
68 | Holtsdalen | Vaskeplass | I bruk til 19 |
69 | Kilmyr | Sommerfjøs | Bygd ca . Nl ca 1962. Noen steiner fra grunnmuren kan sees like inntil veien. |
70 | Fagertun | Sommerfjøs | Bygd ca 1920. Nl ca 1961. |
71 | Fagertun | Vaske-badeplass | I bruk til 1960. Tømmerlegger sørøst for vaskeplassen. |
72 | Fagertun | Plass | Under det bratte fjellet øst for Fagertun har det liggi et hus. Kan være det første huset på Fagertun. Ingen spor. |
73 | Heigrindåsen Nord | Brønn | Anlagt 1840. Tømra opp. Vannet gikk i trerør fram til Nordstua. |
74 | Myrskaubrønn | Ligger i Harestokken. Bygd av tømmer. | |
75 | Austadmyrene | Flyslipp | Et feilslipp fra England landa her (dato). Alt blei berga. |
76 | Austad | Meieri | Anlagt på 1870tallet av Ole A. Austad i det huset som er her i dag. NL 19 . Var også post og telefon her. |
77 | Struten | Vaskeplass | Her vaska …….. I bruk til … |
78 | "Meiribrønn" | Brønn | Anlagt først på 1900-t. |
79 | Austad skole | Skole | Bygd 1878. I bruk som skole til 19 . I dag museum |
80 | Nistubrønn | Brønn | Av tømmer. Brukelig til 1964. |
81 | Bortstubrønn | Tømra, ca 5 m dyp. I bruk til 1957. | |
82 | Austad bedehus | Bedehus | Bygd 1920-åra. Delvis brent, delvis rivd først på 90-tallet. Grunnmur fjerna. |
83 | Helleberget | Vaskeplass | Her vaska ……… I bruk til ……. |
84 | Løkshol | Utslått | Lå til Austad br.nr. 17. (Skaufutgården) I bruk til ca 1930. Rodde høyet over Lauv. |
85 | Lauv vest | Vintervei | Om vinteren kjørte en over Gonningen, ned på Lauv, over til Tangane og ut på Lakssjø ved Stranda. For usikker is nedafor Kistefossen til å kjøre ut på Lakssjø der. Spor etter veien opp fra Lauv. |
86 | Norslibekken | Vaskeplass | Blei brukt av Austad når det var lite vann i Gonningen (Helleberget). I bruk til ca 19 . |
87 | Haralds stue | Kløft/boplass ? | 5-6 m brei fjellkløft med overheng på ene sida. Gamle Austadfolk forteller at det skal ha bodd en familie der. |
88 | Austad | Humlegård | Det vokser ennå humle her, tidl. Brukt til ølbrygging |
89 | Eikhaugen | Jernaldergraver
Danseplass. |
To store gravhauger, begge har grop på toppen etter både gravplyndring og nyere masseuttak.
Haugområdet ble nesten halvert på 1960tallet ved vei-utvidelse. Kan ha vært offersted. |
Eikhaugen | Smie | Tuft, eise? og stor gråsteinspipe etter tømra smie godt synlig | |
Eikhaugen | Kjone | Tydelig tuft rett øst for smia. Reisverk (1900-tallet) | |
90 | Lauv | Hulbåt | Lauvbåten, ca 5.7 m lang. Fra omkring 240 e.kr.- dvs romertid. Ligger på Telemark Museum i Skien. Funnet ca 1930. c-14 datert 2001. |
Skisjø | Registratorer: Otto Austad og Åge Gonsholt | ||
1 | Serklandsetra | Seter | Anlagt . Nedlagt . Utydelige rester av grunnmur. Setervei? |
2 | Mellomdalstua | Skogshusvær | Bygd . Rivd . Ei 1 m brei og 8 m lang steinsatt grøft like ved. Kølabånn. |
3 | Rødsetra | Seter | Anlagt . Nedlagt . Tufter etter flere hus. |
4 | Langdalen | Tjæremile? | |
5 | Gml. Gonsholtseter | Seter | Nedlagt . Utydelige tufter etter 2 hus. Seterstien? |
6 | NØ Lønnedalskoll | Kølabånn | |
7 | Nye Gonsholtseter | Seter | Anlagt . Nedlagt . Tufter etter 4 hus på flatt fjell med myr rundt. Seterstien? |
8 | Nye Gonsholtseter | Tuft etter hus ca 50 nord for de andre husene.Brukt til 1.vkrig. Kari Hagen hjalp til som jente. | |
9 | Nye Gonsholtseter | Tuft etter hus enda 50 m lenger nord. | |
10 | Vest for Tangane | Kølabonn | Ødelagt av bilveien. |
11 | Tangane | Kølabonn | |
12 | Brattskarv | Kølabonn | |
13 | Hesteleet | Kølabonn | |
14 | Mellomdalen | Kølabonn | |
15 | Serklandseter | Kølabonn | |
16 | Rognhaugmyr | Kølabonn | |
17 | Rødseterbånn | Kølabonn | |
18 | Gonsholtseter | Fotsti | Nyere sti til setra |
19 | Gonsholtseter | Gml setersti | |
20 | Rødseter | Gml.setersti | Går opp Heidalen |
21 | Den forsvorne Galten | Delestein | Ei legdekjerring fra Meen svor hun sto på Meens jord( Hadde med seg i treskoa.) |
22 | Vierød | Som.fjøs | Tømre som er fjerna.Brukt til 1950-tallet. |
Kart Bøvann | Registrator: Tore Fagertun | ||
1 | N. Kisteseter | Seter | Ei skaustue står. Flere tufter på den flate volden. Nedlagt 19 . |
2 | N. Modalen | Husmannsplass | Fjøstuft tydelig i nord Ser så vidt noen steiner i kanten av grustaket, som kan ha vært mur etter stua.. |
3 | S. Modalen | Kølabonn | Tydelig. En merkelig ovn eller lignende i sørkant av bånn. |
4 | Holt | Husplass | Husene på Holt skal iflg. tradisjonen ha ligget her, ca 100 m øst for de nåværende. Ikke tufter å se. |
5 | Holt | Sommerfjøs | Sto på høy grunnmur, som er godt bevart, ca 15 m nedafor veien. |
6 | Gjetrangdalen | Kølabonn | Tydelig, like inntil traktorveien. |
7 | Maurtuedalen | Tømmerrenne | Gikk helt fra Diplestua til Gjetrangtjønn. Anlagt . Siste fløtning 1930. Nord for Gjetrang, ved bilveien, ble bekken fra Movann tatt inn i en kanal for å få mer vann i renna. Ikke noe igjen av treverket. |
8 | Stuedippern | Steindam | Bygd 1 . Fløtningen nedlagt 1930. Dammen i bruk som "knuffedam" til 1932. |
9 | Damdippern | Steindam | Bygd 1 . Fløtningen nedlagt 1930. Dammen i bruk som "knuffedam" til 1932. |
10 | Damdippern | Tilleggsdam | Bygd 19 |
11 | Søndre Kisteseter | Seter | Nåv. hus er visstnok det gamle bryggerhuset i Nordre Dåpan. Setra nedlagt 1900-05. Spor etter vei bak huset. Tuft etter fjøs nedafor veien |
12 | Søndre Heiveien | Kjørevei | Ble bygd ca 1805 (?) som transportvei for jern fra Moholt til planlagt spikerhammer på Sverkholt. Veien var helt til 1935 eneste vei mellom Siljan og Lardal som kunne kjøres med vogn. Delte seg ved S. Kisteseter. |
13 | NØ Søndre Kistesr. | Kølabonn | Nokså utydelig. Ikke tydelig kjøyte. |
14 | Elgtjønndippern | Kølabonn | Ødelagt av veien |
15 | Heidippern | Kølabonn | Stor, på haug like inntil bilveien. Kjøyta trolig tatt av veien. |
16 | Heidippern sør | Kølabonn | Ødelagt av veien. |
17 | Hvarnesbakken | Kølabonn | Godt synlig. Kjøyte? |
18 | Gamlestulen | Seter | Ei utydelig tuft ved bekken. Har vært flere. Bø setra her til ca . Strid med S. Kiste. |
19 | Gamlestulen | Kølabonn | Nokså godt synlig. Ikke synlig kjøyte. |
20 | Bjørkekjøyta | Tjærebrenneri ? | Tuft etter hus, ca 5x4 m, grop i bakken under bratt fjell. Flere groper, også 100 m lenger ned. |
21 | Odbergstien | Sti | Ble trolig brukt når folk fra Moholt Jernverk skulle over for å ordne med kølaleveranser |
22 | Trappedalsskarv | Bombekrater | Rest-slipp fra Engelske fly fra 2.vkrig. Godt synlig. |
Kart Gorningen | Registratorer: Tore Fagertun, Åge Gonsholt, Bent Gurholt og Ivar Gonsholt | ||
1 | Børja | Bygdeborg, plass | Plassen lå på eidet mellom Børja og fastlandet. Tydelig kjeller rett ved stien. |
2 | Nordre Kiste | Revegård | Anlagt 1927 av Treschow og skogbestyrer Pedersen. Hadde opp til 260 dyr, og var blant Norges aller beste . Nl 1962 . Ei vannkran i nord og steinrøyser i skråningen mot vest er det som synes i dag. |
3 | Nordre Kiste | Jakthus | Bygd 18 i nasjonalromantisk stil, med separat kjøkkenbygg øst for veien. Rivd 63 . Ingen spor. Ble anlagt spaserveier både ned til Gorningen, sørover og opp på Kistekollen. Oscar 1898 |
4 | Nordre Kiste | Bryggerhus | Rivi 1964 for å gi plass til Mimrebu. Ingen spor. |
5 | Nordre Kiste | Uthus | Rivi 1963 . Litt mur synes. Skogbestyreren bodde her på Kiste fra 1915. Han dreiv gårdsbruk med kuer. |
6 | Nordre Kiste | Sommerfjøs | Rivi 1963 . |
7 | Nordre Kiste | Forkjøkken | Rivi 1963 . Grunnmur m/kjeller synes. Leverte for både til revegården og minkgården. Gode veier til begge. |
8 | Nordre Kiste | Minkgård | Anlagt 1933 av Treschow og skogbestyrer Pedersen. Nl 1962. Opp til 2835 dyr. |
9 | Nordre Kiste | Kølabånn | Utsletta av veien og dyrking. |
10 | Nordre Kiste | Sommerfjøs | Lå der røkterboligen for minkgården ligger nå. Rivi 1946. |
11 | Nordre Kiste | Gårdstun | Her lå trolig den første bebyggelsen på Nordre Kiste. Ingen sikre tufter, men en kan se at terrenget er forandret. |
12 | Nordre Kiste | Sommerfjøs | Bygd 1946 som erstatning for fjøset som ble rivi 200 m lenger nord. Nl 50. |
13 | Stusslerønningen | Ruin | Ca 5x3 m. Røft bygd. Sommerfjøs/skur for ungdyr? |
14 | Teie | Sommerfjøs | Bygd . Ut av bruk 1960. rasa like etterpå . |
15 | Teie | Kølabånn | |
16 | S. Modalen | Husmannsplass | Fjøstufta synes, ikke stua. Svært mye rydningsrøyser. Tydeligvis arbeidsom kar. |
17 | S. Modalen | Kølabonn | Jamna ut ved dyrking. |
18 | Vest S. Modalen | Kølabonn | |
19 | Ø Bratsmyr | Kølabonn | |
20 | N. Modalen | Kølabonn | Ødelagt av vei/velteplass. |
21 | Røssriset | Kølabonn | |
22 | Tangensetra | Seter | Steinmur,kjeller og grua synlig. |
23 | Vika | Kølabonn | På avsats like utafor traktorveien |
24 | Håvet | Kølabonn | |
25 | Vika | Husmannsplass. | Under Austad. Nedlagt først på 1800-tallet. Uthustufta fjerna pga tømmerlegge. Framhus trolig ødelagt av traktorvei. (Fant noen steiner i nedkant av traktorveien 16.1.00.)Vika var gård før Svartedauen, men ble lagt øde.(Disse tuftene ant. lenger oppe.) |
26 | Tangen s og n | Husmannsplasser | Under Austad og Sortedal. Bebodd til 1890-åra. Framhus med 2 kjellere. (2-mannsbolig?) Frittliggende bakerovn. Uthus ved Gonningen. Høylae litt høyere oppe. Nl 1894 Usikre tufter til nordre Tangen. |
27 | Geitøya | Husmannsplass uten jord. | Under Sortedal. Solid stuetuft med kjeller. Mer utydelig uthustuft ca 20 m nedafor. B 1840. 1870-t |
28 | Sortedal | Gård | Bosetting til 1953. Tydelige grunnmurer til bryggerhus, framhus og uthus. Smietuft og ei tuft til ødelagt av snuplass. |
29 | Sortedal | Kvern? | Oppbygging av steiner i bekken for å lede vannet inn i det ene løpet. |
30 | Langevannsbukta | Kølabonn | Tydelig, på sørsida av bilveien |
31 | Langevannsbukta | Kølabonn | Delvis ødelagt av bilveien. |
32 | Kjølnes Søndre | Husmannsplass | Under Gurholt. Bebodd fra sist på 1700-tallet til 1915. Det meste av jordveien neddemt. Tydelige tufter etter framhus og uthus. |
33 | Kjølnes Nordre | Husmannsplass | Under Gurholt. En grunnmursvegg synlig i kanten av Gorningen, ca 40 m sør for brua. |
34 | Kjølnes Nordre | Bru | Brukar av betong står. Brukar av stein før. Bygd ca 1915. Før oppdemminga var det bru over Sandåa ved S. Kjølnes. |
35 | Gonsholt | Ferdselsvei | Gamleveien fra Søndre Siljan til Siljan kirke. Nedlagt 19 . |
36
b |
Gorningøya
" |
Husmannsplass
" |
Under Gonsholt.Synlig mur 6x5m-kjeller og grue. Tuft ca 4x5m 200m mot vest. (Uthus?) Fraflytta ca 1890.
Under Austad. Tuft 8x5m –kjeller og grue. Kulesteinsmur mot øst,ca 8m lengde.(Uthus) |
37 | Gravningen | Vognvei | Brukt til ca. 1850 |
38 | Gravningen | Fotsti | Den eldste ferdselsåra. Godt synlig. Brukt som tursti |
39 | Gravningen | Kølabonn | Intakt |
40 | Gravningen | Kølabonn | Planert ut |
41 | Gravningsjordet | Ekre | Navnet peker mot middelaldergården Gravningen, som ikke har sike tufter. Gonsholthagan kan være rydda i forbindelse med gården. |
42 | Skobba | Sommerfjøs | Ikke synlige tufter. |
Kart Serkland | Registratorer: Åge Gonsholt, Aage Nystad, Bent Gurholt og Ivar Gonsholt | ||
1 | Sponsletta | Kølabonn | Tydelig.Plassen også brukt til spon-høvling med hest. |
2 | Sponsletta | Husmannsplass | Plass under Tudal. Synlig oppbygning helt oppe kan være mur.. Iflg bygdeboka har det bodd folk her fra før 1711 til etter 1805. Mange rydningsrøyser av "gammel type" kan tyde på at det her har vært en ødegård. |
3 | V Sponsletta | Kølabonn | Like ved bekk og tømmervei, 200 m øst for nr. 1. |
4 | V Sponsletta | Kølabonn | Nord for stien, ca 200 m øst for nr. 3. |
5 | Plassriset | Husm.plass | Tydelig grunnmur. Ikke uthus. Ikke rydningsrøyser. Iflg. bygdeboka har det ikke bodd folk her etter 1800. |
6 | Serklandrønningen | Boplass | Ingen spor pga oppdyrking. Bygd av Peder Serkland 1891. Fraflytta 19 . Rivd 19 |
7 | Nystad | Gravhauger | 2 store og en mindre haug, kanskje flere. Like ved gml ferdselsvei. |
8 | Nystad | Kølabånn | Stor og tydelig |
9 | Nystad | Kølabonn | Stor og tydelig |
10 | Vest Siljanelva | Ferdselsvei | Hovedvei fra S. Siljan til Skien. Gikk gjennom tuna på Engelstad og Serkland og ned Valebrekke. |
11 | Valbrekke | Jernaldergård Vadested | Ingen spor å finne. |
12 | Valbrekkfossen | Klopp | Kloppa lagt for brøtningen. Er fjerna |
13 | Valbrekke | Tjæremiler? | 2 runde fordypninger like inntil den gamle veien. Den eldste veien går her rett ned lia. |
14 | Det Store Hullet | Stor grop | Gropa er handgravd og ca 7m tvers over ogCa 2 m dyp, firkanta i bånn.Ulvestue?? |
15 | S Valebrekke | Kølabonn | Stor og tydelig. |
16 | Ø Skavdal | Kølabonn | Overgrodd av kratt |
17 | Gonsholtbrua | Gml. brusted | Dagens bru fra 19 .Ikke spor etter de gamle bruene. Vaskeplass på fjellet nedafor brua på nordsida. |
18 | Gonsholtbrua | Kverner | På kart fra 1814 står kvern både på nord- og sørsida av bekken. |
19 | Gonsholtbrua | Gangvei | Planker lagt på bolter i fjellsida for at fløterne skulle komme fram. Boltene står ennå. |
20 | Gonsholtbrua | Sag | Lå på nordsida. Vannrenna er sprengt ut i fjellet. |
21 | Gonsholtbrua | Trekullanlegg | I drift under krigen, med 10 ansatte. Alle spor fjernet ved oppdyrking."Skomakerens hus" var oppholdsrom og ble flytta til nåværende sted ca 1950 |
22 | Hagebrånan | Kølabonn | Tydelig, like øst for bilveien. |
23 | Skittmyrbukta | Ferdselsvei | Gammel sti/vei til Kjølnes. Før oppdemming av Gonningen gikk stien over på kavlebru sør for Skittmyr. |
24 | Gurholt | Ferdselsvei | Hovedveien fra Søndre Siljan til Siljan kirke. Gikk gjennom tunet på Østre Gurholt. |
25 | Haugen | Smie | Synlige rester oppå fjellknatt.Georg Haugen var hjulmaker og smed fram til 2.v.krig- |
26 | |||
27 | Hvilabånn | Kølabonn | |
28 | Engrønningen | Sommerfjøs | Til ca 1960. Reisverk-rester. |
29 | Haugen | Vadeplass | Brukt som vadested til 1920, da Haugen-brua ble bygd- |
30 | Gurholt | Vadeplass | |
31 | Serkland | Smie | Sto der broilerhuset er i dag. |
32 | Evjene | Tømmerbom | Synlig boltefeste |
33 | Setersti | ||
34 | Serklandstua | 1600talls årestue | .. Brukt som danselokale fram til ca 1900. Stua står nå i Brekkeparken Ikke synlige tufter. Sto på flate rett syd for nåv. våning på Serkland. |
35 | Promstø | Båthus | Hørte til Sanni og Tudal |
36 | Skisjøveien | Tømmervei | Kjent vintervei opp Promstubakken og gjennom Gåsehalsen |
37 | Serklandstua | Skaustue | Falt sammen på 30-.tallet. Tømmer? |
38 | Kvernhusåsen | Kvern | |
39 | Gonsholtbrua | Vaskeplass | |
40 | Engrønningen | Ridevei | Veien seinere opprusta til vognvei pga steinkjøring |
41 | Rød | ||
42 | " | Husmannsplass | Skal ha ligget i kanten av jordene. Uviss tuft. |
43 | " | Sommerfjøs | Synlig tuft etter tømra sommerfjøs |
44 | " | Smie | Tømra smie som står ennå. (Siljans eneste fra 1800tallet) Eise og gråsteinspipe. Bør bevares! |
45 | |||
46 | Kalddalen | Kølabonn | |
47 | Gurholt | Smie | Synlig tuft etter tømra smie. Eise, jernrester. Tilhørte Veststua. |
48 | Bjerke | Gravhauger | To hauger rett opp for enebolig. Hørte til Gonsholt- Mange hauger slettet ved nydyrking på 20-30 tallet |
Kart Grasåsen | Registrator: Tore Fagertun | ||
1 | Movann | Kistedam | Bygd I bruk til 1952 for bakvann. |
Kart Sandbrekkene | |||
1 | Steinsholtstigen | Ridevei, fotsti | Ferdselsåre Skien-Lågendalen før bilvei kom på 1930-tallet Mye brukt som driftevei til Skien. |
2 | Øverbøseter | Seter | Tydelige tufter etter mange seterhus. Like ved rideveien. |
3 | Kølabånner | 2 stk. godt synlige. | |
4 | Gurholtseter | Seter | 6 tydelige tufter både nord og sør for bekken. Her vært ca 20 buer. Mye fjernet ved skogsdrift. |
5 | Gurholtseter | Setersti | Tydelig og delvis oppmura setervei. |
6 | Sandbrekkene | Danseplass og kølabonn | Kølabrenning under krigen. Like ved skaustua. |
7 | Sandbrekkene | Skaustue | Tømra skaustue med stall. Rivd 1998 pga dyresanking. |
8 | Gygrefoss | Skjermer | Betongskjermer. Tidl. Treskjermer. Rester av bolter fra disse. |
Kart Sandåa | |||
1 | Kotestua | Skaustua | Tuft etter tømra skaustue. |
2 | Torkildtjern | Kølabonn | Rett ved snuplass. Planert ut. |
3 | " | " | Rett ved bekk, nedafor bilveien. Intakt, Liten bonn |
4 | Kløverødbonn | " | St intakt kølabonn mellom veien og bekken. |
Kart Siljan | |||
1 | S. Holtesletta | Kølabonn | Stor og tydelig |
2 | Heiveien | Ferdselsvei | Hovedvei Siljan-Skien til nåv. vei ble bygd ca 1850tallet . Bare kløvvei.. Merka. |
3 | Prestegården | Elveforbygning | |
4 | Ringholmene | Elveforbedring | Nytt løp for elva rett fram ble gravd ut , når?? .Dermed er Ringholmane menskeskapt. |
5 | Torsholt-Saga | Sag | Sag nevnt i 1621. I drift med vannkraft til 19 . Ingen spor i dag pga kraftutbygging. Dammen er bygd 19 |
6 | Saga | Vadested | På den gamle veien Lardal-Skien. I bruk til det ble bru i |
7 | Øverbøtjernbekken | Kvern/mølle | Kvern under Øverbø nevnt 1661. Turbindrift fra 1918. Solgt til Siljan kommune 1919 Gammel mølle rivd og ny mølle bygd 1939. Dammen ved Øverbøtjernet er bygd ca |
8 | Rønningane | Ferdselsvei | Hovedferdselsåre mellom Siljan og Lågendalen til nåv. vei var ferdig 1938. |
9 | Rønningane | Kvern | Hvor? Spor? Hørte til Øverbø. |
10 | Ramsås | Skytestillinger | Hvor? Spor? Bygd av tyskerne i siste del av krigen. |
11 | Ødegården | Gård | Hvor? Tufter? Lagt inntil Tveiten i 1890 |
12 | Rønningane | Plass | Hørt under Øverbø.Brukt til 2.v.krig. Nedbrent 1998. Synlig mur og kjeller. |
13 | Brånan | Hestevei |
Opp fra Brånaskottet til Prestegårdseter. Kjørt med seterkarjol. |
14 | Sørbøsetertjern | Hestevei |
Intakt og sammenhengende hestevei |
15 | Rønningslåtta | Utslått |
Brukt av Rønningane til 2.v.krig. |
16 | Kølabånn |
Stor, midt i veien |
|
17 | Bygning |
Ukjent |
|
18 | Opdalsveien | Vognvei |
Gikk over Snurren til Opdalen |
19 | Vadet | Vadeplass |
Brukt før Sagbrua ble bygd |
20 | Hagen | Sommerfjøs |
Ikke noe synlig |
21 | Storebog | Tømmerbom | |
22 | Høgset | Sommerfjøs |
Ikke synlig |
23 | Høgset | Sommerfjøs |
Ikke synlig |
24 | Ringholmen | Klopp |
Tidl. Klopp til brøtningen Elveløpet i midten laget for å slippe tømmeret fram |
25 | Prestegården | Smie |
Reisverkshus. Fjernet ca 2016. Ingen spor. |
26 | Rønningen | Husmplass |
Under Høgset. Synlig mur og kjeller |
27 | Høgset | Vognvei |
Gikk fra Torsholt til Høgset |
28 | Høgset | Smie |
Omgjort til fjøs |
29 | Ringholmen | Treskjermer |
Rester fra brøtningen |
30 | Torsholt | Innhus og stabbur |
Freda bygning, kan være fra tidlig 1600-tall. Inneholder over 300 års kulturspor. |
31 | Saga | Butikk |
Butikken til Karen Saga lå der Alf Kløverød bor idag |
32 | Saga | Plass |
Plass under Torsholt, lå omtrent der sykehjemmet ligger |
33 | Sagbrua | Steinvelvsbru |
Eldre bru gikk rett over elva. Nåværende bru trenger vedlikehold.. |
34 | Ramsås | Hestevei |
Intakt hestevei til kølakjøring. Turvei til Ramsås- |
35 | Ramsås | Kølabonn |
Liten bonn i enden av hesteveien. |
36 | Hvalpetjern | Kølabonn |
Stor bonn, intakt- |
37 | Brattbakken | Offerfunn |
To intakte steinøkser funnet i bergsprekk, 1960-tallet |
38 | Gurholt | Smie |
Komplett smie med belg og eise.Reisverk. |
39 | Kølabonn |
Liten, intakt bonn, rett ved bekken, ca 1oom øst for bilveien |
|
40 | Kølabonn |
Stor, intakt bonn , ca 20 m øst for traktorvei/sti |
|
Kart Kamperhaug |
Registratorer: Jan Erik og Svein Åge Skilbred |
||
1 | Grytoset | Brukar | Var ledd i den østre driftsveien til Oppdalsvannet og en vei fra N. Skilbred til skauene i vest |
1 | Grytoset | Kølabånn | På liten høyde, like vest for den gamle driftsveien. |
4 | Grytoset | Utstyrsplass | Under et stup hadde Anton Kamperhaug et lite skur for å huse årer og fiskeutstyr. |
5 | Tømmervei | Gikk fra Seterdalen til leggeplassene ved Grytoset. | |
6 | Kølabånn | Ca 100 m øst for bilveien. | |
7 | Kverna | Brønn | Brønn for N. Skilbred. Fra 1955 også for S. Skilbred. |
8 | Fossen | Kvern Oppgangs-sag.(sannsynlig plassering) | Tydelige fundamenter på sørsida av fossen. Rester av aksling, deler av kvernsteiner m.m. I drift til …ca 1912…
Tilførsler og bygninger tatt av flommen i 1927. |
9 | Skomakerns bru | Bru | Ledd i gammel driftsvei fra Høiset og Lunde til skauene i vest. |
10 | Kølabånn | Driftsveien fra Skilbred går over bånn. | |
11 | Kølabånn | Like ved bilveien | |
12 | "Kokeriet" | Hytte | Under fjellveggen, like nedafor bilveien, hadde Anton Kamperhaug et lite krypinn som "kokeri". |
13 | Seterdalen | Kølabånn | Ca 100 m nordøst for skaustua til Søndre Skilbred. |
14 | Seterdalen | Kølabånn | Innerst i dalen. Navnet Seterdalen tyder på at dette var den gamle seterveien til Brattåsseter. |
15 | Kølabånn | I uthogsten ca 150 m ovafor skaustua til S. Skilbred. | |
16 | Geiteplassen | Geiteplass | Ned de bratte liene fra Kollane kjørte en uten geit (bakre slede) for at lasset skulle bremse. Her på Geiteplassen blei geita plassert under lasset så det skulle gå lettere på de flate partiene videre mot Opdalsvannet. |
17 | Kølabånn | Vel 50 m øst for veien. Det har også liggi en kølabånn et sted i alpinsenterets område. | |
18 | Vad | Vadeplass | Ledd i gammel driftsvei fra Kamperhaug/Holte til vestskauane. Var også stokkbru her, bygd av Kamperhaug. |
19 | Flisbånn | Flisbane | Sted hvor de høvla takspon med hest. |
20 | Kølabånn | Ca 200 m vest for bilveien. | |
21 | Kølabånn | Ca 300 m vest for bilveien. | |
22 | Lauvdalstua | Skaustue | Tydelig grunnmur. Sto til 19 . Brukt av hjemmestyrkene under krigen. |
23 | Lauvdalstua | Kølabånn | Stor og godt bevart. Ca 20 m fra Lauvdalstua. |
24 | Lauvdal | Tjæremile | Liten fordypning ca 10 m øst for den nye løypetraseen. |
25 | Lauvdal | Kølabånn | Ca 10 m nord for den nye løypa. |
26 | Hoggmyr S | Kølabånn | Ødelagt av den nye løypetraseen. |
27 | Høisetsetrene | Seter | I drift til 1940tallet . Fleire størhus og fjøs fra setertida. Mulige tufter etter flere hus? |
28 | Kaståsen V | Kølabånn | |
29 | "Puppen" | Badeplass | Holte, Skilbred m.fl. bada her. |
30 | Galtetjern | Dam | Står på kart fra 1870-åra. Ikke spor i dag. Ny bru bygd omtrent der dammen sto. |
31 | Kølabånn | Vel 200 m sørvest for Galtetjernbrua | |
32 | Galtetjernbrua | Vaskeplass | Holtegårdene og Kamperhaug brukte denne vaskeplassen til ca 19 . |
33 | Kamperhaug | Plass uten jord. | Grunnmur Ca 70 m sør for jordet, like vest for bilveien. |
34 | Kølabånn | Veien til Kamperhaug deler bånn i 2. Godt synlig. | |
35 | Holte | Kølabånn | Dyrka jord, kul i jorda. |
36 | Holte | Kølabånn | Dyrka jord, kul i jorda. |
37 | Holte | 2 sommerfjøs | Tuftesteiner synes etter det ene. Det andre, som lå like sønnafor, er vekk. |
38 | Holte | Smie | Tømret. Trafo der i dag. |
39 | Holteriset | Plass | Bebodd til 19 .Tuftene fjerna ved dyrking i 50-åra. |
40 | Holte | Røyser | Rydningsrøyser i og ved jordene på Holte. |
41 | |||
42 | Kamperhaug | Kølabånn | Like sør for den gamle stien, ca 250 vest for Kamperhaug. |
43 | Kølabånn | I stikrysset. | |
44 | S. Skilbred | Brønn | For Søndre Skilbred. |
45 | S. Skilbred | Potetkjeller | Delvis sammenrast. Sist brukt under krigen 1940-45. |
46 | Lunde | Grunnmur. Plass? | På O-kartet står det et hus her, i jordekanten ca 50 m øst for potetkjelleren. Hva er det? |
47 | S. Skilbred | Smie | Raste sammen ca 1960. Eisa og hjørnesteiner står igjen. |
48 | Holtan | Gammel vei | Kom ned gjennom Lundehavna (slettet) og fortsatte forbi Holtan ned til Gråtdammen. (Siste del intakt.) |
49 | Steinhålet | Badeplass | Gammel badeplass. En høl i elva som ikke tørker ut. Steinete. |
50 | Høisetbrua | Bru, vaskeplass | |
51 | Høisetbrua | Kvern, sag | Kverna i bruk til ? Saga i bruk til ? Hjørnesteiner og vannrenne synes. Kvernmyra ligger innafor. Sagbladet hos Jan Olav Øverbø. |
52 | Høiset | Smie | Omgjort til fjøs) |
53 | Tjærehjellåsen | Tjæremile | Navn og kullrester tyder på tjærebrenning. Tjærehjellmyra like ved er uttørka.Lekeplass nå. |
54 | Plassen | Kølabånn | Tømra kølabrennerstue 4x4 m lå rett syd for nåv. innhus. Kølabånn rett utpå jordet.
Oppr. plass under Holte. |
55 | Plassen | Tjærebrennerstein | Kvernstein brukt til tjærebrenning. Lå tidl gryte der |
56 | Holtesletta | Kølabånn | Stor og godt synlig. Bevaringsverdig |
57 | Trollmyr | Olle | Sikkert oppkomme, brukt av Plassen i tørketider |
58 | Sagdalen | Kølabånn | Intakt |
59 | Kølabånn | Ødelagt | |
60 | Kaståsen | Åsrøys | Ligger rett ved seterstien. Også del av ferdselsåre mot vest |
61 | Nordre Prestegården | Gård | Gml tufter, godt synlige. |
62 | Siljuhaugen | Gravhaug og gravfelt.
Mulig offerplass. |
40m x 7 m høy gravhaug,kan være fra 200 tallet.Størrelsen er en arkeologisk gåte. Grustaket har spist mye av større jernalder-gravfelt mellom Siljuhaugen og elva. Gravfunn av spyd , øks , bronseknapper og betalingsring i gull gjort på 1930tallet.Bevart 5 gravhauger i tillegg til storhaugen. |
63 | Holte | Gravhaug | Intakt gravhaug, ca 1,5 m høy, 4 m breid |
64 | Hoggmyr | Depot | Kontainer fra 2.v.krig (Austad-slippet) |
65 | Kløvsteinane | Kølabonn | Ble brukt under krigen (Aleksi Adolfsson) |
66 | Kaståsen | Åsrøys | Stor steinrøys, nær seterstigen (ferdselsåre til Skien?) |
67 | Gaupedal | Kølabonn | Liten bonn langt nede i dalen |
Kart Vieråsene | Registrator: Tore Kvaale | ||
1 | Henriksbånn | Kølabånn | |
2 | Frimannsbånn | Kølabånn | |
3 | Langedalsstua | Tømmerkoie | Tilstand? Når bygd? Hvor lenge i bruk? Av hvem? |
4 | Askedalsstua | Lemmebrakke | Når satt opp i Askedalen? Hvor lenge i bruk? Av hvem |
5 | Gml. Kløverødseter | Seter og kølabonn | Sannsynlige tufter. Nålevende husker et forfallent hus. Seterdrifta flytta til nye Kløverødsr. ca 1900. Merke på fjellveggen innafor. |
6 | Kløverødtjern | Hestevei | Meget bevaringsverdig hestevei. I dag tursti. |
7 | Sørbøseter | Seter | Usikre tufter |
8 | Prestegårdseter | Setersti over Stærte | Godt synlig sti |
9 | Roligheten | Skole og klokkerbolig | Tømre fra ca 1870. I dag brukt som enebolig. |
10 | Åsdal | Husmannsplass | Plass uten jord under Øverbø. Svake tufter. Nåværende brygghus på Øverbø (Leif) kom derfra. |
11 | Øygarden | Gård | Fra middelalderen. Usikker tuft. Øygardsjordet er tilplanta. |
12 | Steinrønningen | Skaustue | Tuft etter 1800tall skaustue |
13 | Milerønningen | Kølabonner | Flere kølabonner fjerna pga bilvei |
14 | Steinrønningen | Grop | Ca 3m x 1,5m dyp sirkelrund grop. Ingen kølabonn i nærheten. Registert som fangstgrop/dyregrav |
15 | Seterstigen | Setervei | Hestevei til Prestegårdseter. Over Bjønneskottet og Brånan. Gror igjen. Fin turtrase. |
16 | " | Kølabonn | Intakt bonn, ligger der stien krysser bekken fra Mælakollen. (=Haraldsbonn?) |
17 | " | Kølabonn | Stor kølabonn noe lenger nord for bekken. |
18 | Brånan(?) | Kølabonn | Ligger lenger nede ved bekken fra Mælakollen. |
Kart Skrehelle | |||
1 | Brattåsseter | Seter | Ei tuft bevart, minst 4 fjerna på 1980tallet pga traktorvei. |
2 | Havretjern | Kølabonn | Stor kølabonn |
Kart Heivatn | |||
1 | Heiveien | Fotsti,ridesti | Oldtidsvei til Skien. Merka fra vanntårnet til Oddbakken. |
2 | Vanntårnet | Åsrøys | Hellig sted , kan være gravminne fra bronsealder. |
3 | Fiskebekkås | " | " |
4 | " | " | 2 ovale steinmurer. Mulig rituelt sted fra bronsealder. |
5 | " | " | 2 store åsrøyser, nær ny rasteplass. |
6 | |||
7 | Heivannsbekken | Oppgangssag | "Heiesaga" skal ha ligget omtrent her. Ikke rester. |
8 | Solvika | Kølabonn | Rett ved riksveien.Planert ut. |
9 | Speilen | Dåpe | Mye brukt til skøyteløping. |
10 | |||
11 | Solvika | Kølabonner | Løvenskold hadde et hovedanlegg her for kølabrenning til Fossum jernverk.Planert helt ut. Mye kullrester i bakken. |
Kart Opdalen | Registratorer: Søndre del: Jan Erik og Svein Åge Skilbred. Østre del: Tore Kvaale. |
||
1 | Rekadalen | 2 fangstgroper | Den største er ca 5x4 m og ca 2 m dyp, den andre noe mindre.Begge har ubrudt voll. Godt synlig oppå morenehaug.Mangler flate for kølabonn. Noe køl på nedsida.Plassering oppå morenehaug typisk for fangstgroper/dyregraver. Gropene handgravd. Ny bilvei lagt rundt. |
2 | Rekadalen | Leggeplass | Var også en samlingsplass her, fram til 60-tallet. Tufter i området. Hvor? |
3 | Eriks gruver | Jerngruve | Ca 15 m dypt dagbrudd, trolig drevet ved brenning. Kortvarig drift på 1800-tallet for Moholt jernverk. |
4 | Rødstua | Skaustue | Tydelig mur. Bygd ca …. "Zeppelineren bodde her fast fra til .Stua brukt som fløterstue ved Oset. Står ennå. |
5 | Rød | Kølabånn | |
6 | Rød | Lae Gml gård(?) og husmannsplass.. | Står på kart fra ca 1875. Ikke spor i dag. Har vært husmannsplass (under Skilbred ?) .Fraflytta 1804. |
7 | Tyskerriset | Skuddfelt | Snauhogd under krigen for at tyske soldater på Kløva skulle kunne kontrollere hele dalføret. |
8 | Vei | Synlig mellom nåv. vei og Oppdalsvannet. Ledd i den gamle ferdselsåra til Oppdalen gjennom Rekadalen. | |
9 | Grytoset | Leggeplasser og festplass | Leggeplasser på begge sider av Galtetjønnbekken. På sletta vest for osen møttes folk i området til fest og dans helt til 19 . |
10 | Grytoset øst | Kølabånn | Ca 150 m øst for Grytoset. |
11 | Granodden | Lenseplass | Opplagsplass for lensene herfra til Vaskeberget. |
12 | Vaskeberget | Vaske- og badeplass for Skilbred-gårdene. Kaffiturer. Sist i bruk som vaskeplass ca 195 | |
13 | Båthuset | Båthus | Bygd 19 . Her lå prammer og flåte med vinne, i bruk til ca 1960 |
14 | Fløterstua | Fløterhytte | Flytta fra Rødstua 19 . (Se nr. ) Her lå fløterne og venta på nordavind. |
15 | Skilbred N | Smie | I bruk til ca 19 . Rivi 19 . Tatt grus der til veien i 1981. |
16 | Skilbred N | Kølabånn | På jordet. Køl i jorda. |
17 | Tufteekra | Boplass ? | Kullrester og brent stein kommet opp ved pløying. |
18 | Badestedet | Badeplass | Fin badeplass før. Folk på Skilbred samla seg ofte her til kveldsbad. Gjengrodd nå, fordi fløtningen er slutt. |
19 | Gråtdammen | Nåledam | I betong. Demte opp Oppdalsvannet i "brøtningen". Fungerte også som klopp. Skuret til damskiene står ennå. |
20 | Gråtkjøyta | Fløterhytte | I tømmer ? Rivi i 1980-åra. |
21 | Gråtenbakken | Hoppbakke | Bygd under krigen. I bruk til 1960-åra. Bakkerekord over 30 m. |
22 | Hauane | Hoppbakke | 18-20 m-bakke. I bruk til ca 1945. Avløst av Gråtbakken. Mest brukt av barn/ungdom. |
23 | Søndre Snurren | Revegård | Bygd i 30-åra. Nedl: ? Fundamenter synes. |
24 | Søndre Snurren | Plass | Plass under Siljan prestegård. Bebodd til 19 . Tuftene fjerna ved dyrking ca 19 . |
25 | Nordre Snurren | Plass | Plass under Siljan prestegård. Bebodd til 19 . Synlig kjeller |
26 | Nordre Snurren | Bakerovn | Ligger oppe under et lite stup. Delvis sammenrast. |
27 | Grandalen nedre | Kølabånn | |
28 | Grandalen nedre | Heller | Brukt av Gunnar Eriksrød som spiseplass i uvær. Brukt av Kristian K. Kløverød til å sette mårfelle. |
29 | Grandalen | Kølabånn | |
30 | Kløverød S. | Vei | Tydelige spor litt ovafor nåv. traktorvei. Var ledd i den gamle veien fra Oppdalen til Siljan kirke og sentrum. |
31 | Kløverød S. | Smie | Tilstand? |
32 | Kløverød N | Hus | Sto oppe i hjørnet av eiendommen, lik nord for delet mot S. Kløverød. Hva har det vært? |
33 | Oset | Snekkerverksted | Snekkerverksted og bolig lå på jordet inntil skaukanten. Bygd , i bruk til 19 . Rivi 19 |
34 | Spirodden | Steinbrudd | Spora delvis fjerna ved utvidelse av veien. Eriksrød tok ut stein til gravminner o. l. fra 19 til 19 . |
35 | Spirodden | Lensefeste | Spor? |
36 | Kløva | Kontor, smie | Tyskerne bygde opp kontor og smie her under krigen. Ingen spor nå. |
37 | Pengehaugen | Gravhaug | Gammelt sagn om en nedgravd kobberkjele med penger. Må graves natt til sjusover'n (27.juli) av 4 personer som ikke er i slekt. 2 skal grave og 2 skal sove, og ingen må snakke. Mange har prøvd, uten hell.Haugen ble gjenbrukt av tyskerne som skytestilling under krigen |
38 | Kløva | Sag | Fundamenter synes. Bygd av Kristian K. Kløverød ca 1900. Lagt om fra vann til bensinmotor 19 .El.motor fra 19 . Sto til 1944. |
39 | Dokka | Dam | Bygd for å skaffe vann til saga ved Pengehaugen. Hvor lå den? Tilstand? |
40 | Kløva | Bunkers | Bygd av tyskerne med betongvegger og stokketak. Sammenrast. Arbeidet varte fra jul 43 til jul 44, med 70 mann på det meste. Utskrevne fra Union-Skotfoss og frikarer fra Sauherad. De siste bodde på gårdene. Mye pokerspell og turing. Rute t/r Skotfoss hver dag: Lastebil med turkasse. |
41 | Kløva | Kølabånn | Dyrka mark med svart kølajord. |
42 | Kløva | Brønn | I bruk når? Tilstand? |
43 | Ordalshagen | Steinbrudd | (Navn) tok ut stein her til gravmonumenter o. l. fra 19 til 19 . Spora delvis borte pga veiutvidelse. |
44 | Ordalshagen | Plass (Hagastua) | Hørte under Tveitan. Bosetting til 19 . Husa rivi ca . Ingen spor, bortsett fra steinrøyser. |
45 | Opdalsvannet | Travbane | Brukt til 1920-tallet, da Klosterskogen blei bygd. Gikk ei tømmerlense fra Sagtangen til Fløterstua v/Oset. |
46 | Sagtangen | Elveleie | Elva gikk før vest for Sagtangen. Leiet endra pga flom |
47 | Håberget | Vognvei | Bygd på 1870-tallet. Oppr. smal trebru utafor fjellet her. Malt flommerke like ved bautastein. |
48 | Håberget | Sommerfjøs | Tydelige tufter. Blei brukt av Oredalen til ca Det kan ha vært husmannsplass i Håberget før. |
49 | Håberget | Kølabånn | |
50 | Saga | Sommerfjøs | Sommerfjøset sto opprinnelig her. Blei flytta 2 ganger. Tufta borte pga bygging av nytt hus. |
51 | Saga | Sommerfjøs | Flytta hit 1930-t. Står så vidt oppe i dag. |
52 | Saga | Oppgangssag
Vadeplass |
Hørte under Tveitan. Anlagt før 1696. I bruk til ….. Ikke spor å se i dag, vognveien ned til saga fjerna. |
53 | Tveitan S | Smie | Datt ned i 1999. Tydelige tufter, med grue. |
54 | Olais bånn | Kølabånn | Like på nedsida av bilveien. |
55 | Tuftene | Boplass | Navnet tyder på at Søntvedt lå her først. Eldste del av våningen er visstnok herfra.Omformerstasjon idag |
56 | Søntvedt N | Sommerfjøs | Hørte til S. Søntvedt. Tydelig tuft 6x4 m |
57 | Søntvedt N | Bryggerhus og stabbur. | Tydelige murer like vest for stabburet. Kvernstein til dørhelle. Tømra stabbur solgt på 1980-tallet Stabbesteiner står igjen. |
58 | Søntvedt S | Smie | I bruk til ca 19 . En garasje står nå der smia sto. |
59 | Søntvedt S | Sommerfjøs | Betongmur m/tynn betongsåle. Hørte til N. Søntvedt. Bygd 19 . Nl 19 . |
60 | Høgkollen Ø | Kølabonn | |
61 | Høgkollen | Kølabonn | |
62 | Grandalen | Hestevei | Pent oppmura hestevei- Bevaringsverdig! |
63 | Kløverødseter | Setersti over Hedde | Noe utydelig sti, kan ryddes opp igjen |
64 | Kølabånn | ||
65 | Tveitan | Gruveskjerp | Kortvarig brukt av Moholt Jernverk. Ikke lokalisert. |
66 | Tveitan | Heller | |
67 | Riset | Husmplass | Under Skilbred. Grop og mur fjerna på 40-tallet.Jordet rett vest tidl tilplanta og gjenrydda etter krigen. |
68 | Skilbred | Hampeland | Lå rett vest for innhuset. Før 1900? |
69 | Skilbred | Bryggerhus og korntørke | Fjerna 1925, da bua ble innreid til nåv. Bryggerhus. |
70 | Bastehaugen | Kjone | Navnet tyder på gammel kjone. Restene fjerna ved bygging av nåv. enebolig |
71 | Rødsdalen | Kølabonn | Stor og godt synlig |
72 | Kløverødtjern | Kølabonn | Stor bonn rett ved snuplassen. |
73 | Sletta | Kølabonn | Intakt bonn. |
Kart Dansaren | Registratorer: Oddmar Thormodsrød og Lars Vaagland | ||
1 | Frotjern | Skaustue | Laget før bilvei kom. I dag brukt som speiderstue. |
2 | Frokleiv | Sti/ferdselsåre | Gml ferdselsåre fra Opdalen via Fjelldalen til Skien. |
3 | Nord Frotjønnbekken | Kølabonn | |
4 | Mellombånn | Kølabonn | Brukt under 2. verdenskrig for trekølbrenning til fabrikkene. |
5 | Jernskottdalen | Skjerp | Skjerp etter jernmalm.Kan være fra Fossum-tida. Stort høl under bergnabb. Også forsøk på oversida. |
6 | Tretterønningsbekken | Kvern | Iflg gamle kart skal det ha vært kvern her. Ikke spor. Hørte trolig til Brattås og/eller Avsøla. |
7 | Tretterønningen | Kølabånn Bru. | |
8 | Brattås | Gård | Trolig rydda i middelalderen. Egen seter. Tidlige fraflytta. Gamle kart viser 2 bygninger, som kan ha vært laer?. Nl ca 1885?.Usikre tufter. Mange rydningsrøyser. |
9 | Rønningane sør | 4 kølabånner | |
10 | Rønningane | Sommerfjøs | I bruk til 19 . Svake tufter. |
11 | Rønningane | Plass | Oppr. plass under Søntvedt. Nedl. på 60-tallet, og uthuset rivi da. Innhustuft delvis fjerna ca 1995.Synlig tuft etter fjøs/uthus. |
12 | Gro's bakke | Hoppbakke/smie | Bakken anlagt første gang på 1920-t. Lå brakk noen år. Gjenoppbygd etter krigen. I bruk til 1960-t . Hopplengder: ? Bratt ovarenn. Ei smie har liggi nær hoppet. Noen steiner kan være etter smia. |
13 | Rødsbrua | Kvern | Iflg gamle kart. Ingen spor |
14 | Grønland | Treschow-plass | Nedlagt som gård og fraflytta ca 1950. Tuftene fjerna ved dyrking på 80-tallet. |
15 | Nilsrud | Treschow-plass | Nedlagt som gård og fraflytta ca 1960. Uthuset rivi. Feriested i dag. |
16 | Jonsrud | Treschow-plass | Fraflytta ca 1960. Feriested Alle tre oppretta ca 1910. Skal ha vært rydda av svensker. Kalles derfor Svenskerønningane. |
17 | Rødsdammen | Dam | Bygd for fløtning av tømmer. Bygd og nedlagt tidlig på 1950-tallet, nesten ikke brukt. |
18 | Rødstjern | Vaskeplass | Blei brukt av Rød til 19 . Her var det bryggepanne og flytebrygge. |
19 | Rød Ø | Dam | Ny betongdam for fløtningen bygd 1950. Var mislykka, da den blei for lav. Likevel brukt til 1958, da fløtningen tok slutt. Også vaskeplass? |
20 | Rustestua | Plass | Tydelige tufter oppå flata rett vest for bekken. Gamleveien gikk rett ved siden av. |
21 | Rød | Smie | Tømra smie, 3x3 m, ca 50 m nord for husa. Fjerna ca 1970. Ingen spor. |
22 | Rødsløkka | Samlingsplass og kølabånn | Var ei ekre her, som blei brukt til idrett og sammenkomster til ca 19 . Også kølabånn. Sandtaket har tatt mye av plassen.Gjengrodd |
23 | Vierdalen | Kølabånn | Brukt under 2. verdenskrig. Vei kom i 1970-åra. |
24 | Vierdalen | Kølabånn | |
25 | Vierdalen | Kølabånn | |
26 | Slettekoll | Plass | Mulig tuft like sør for kolle. Rydningsrøyser i området. Bosatt fra 1700-tallet til ca 1850. |
27 | Gamle Avsøla | Gård | Tuft etter eldre uthus. |
28 | Avsøla | Bryggerhus/
skaustue |
Bryggerhuset ble bygd på med skaustue ca 19 . Var også stall. Fam. Nesheim bodde her fast på 1950-tallet. |
29 | Avsøla | Plass | Bygd som forpakterbruk av Treschow 19 . Framhus og uthus fjerna 1985. |
30 | Avsøla | Sommerfjøs,smie | Sommerfjøset i tømmer. Smie i reisverk bygd inntil. Like ved bilveien. Ingen spor. |
31 | Sør for Vierdalen | Kølabånn | |
32 | Storemyrbakkane | Kølabånn | |
33 | Storemyr | Kølabånn | Brukt under 2. verdenskrig |
34 | Den Grønne Bonn | Kølabonn | Stor og intakt bonn, nevnt på gml kart |
35 | Gampeholet | Kølabonn | Liten bonn, noe ødelagt ved tømmerkjøring |
36 | Steinstua | Heller | Stor grotte, med naturlig skorstein. Har vært brukt som skaustue |
37 | Tretterønningen | Kølabonn | Ligger midt i traktorvei/tursti |
Kart Vindfjell | Registrator: Tore Kvaale | ||
1 | Kløverødseter | Seter | Flytta fra Klofjell ca 1900. Tufter etter tre størhus og tre fjøs. (Fem av de var tømra, alle med spontak) |
Bakerovn | Intakt bakerovn i gråstein | ||
2 | Hogstadseter | Seter | Hørte til Nedre Hogstad. Synlige tufter oppe i lia og rett foran nåv. skaustue |
Skaustue og stall | Bygningene i bruk til ferieformål. Stallen er innvendig tømra. | ||
3 | Trøkkhol | Bjønnehi | Kjent bjønnehi, oppå hylle vest for bilveien |
4 | Sandbekk | Mårstokk | Rester under heller. Brukt av Kløver n |
5 | Kølabonn | Ligger midt i traktorveien | |
6 | Lusedalane | Skauguttleir | Lå godt bortgjemt. Ikke rester |
7 | Seterveien | Setersti | Til Hogstadseter over Kløverødseter og Midttjern. Delvis intakt. |
8 | Prestegårdseter,s | Seter | Søndre P. Nåv. Hus hører til Skilbred, Myra og Torsholt. Tømra fjøs /Torsholt står for fall. |
Kølabonn | Lå i innkjøringa til stulen. Planert bort. | ||
9 | Prestegårdseter,n | Seter | Har hørt til Perstegården. Tømra bu, stall og fjøs står ennå.( Stallen i god stand) |
10 | Seterveien | Setersti | Stigen over Stærte. Passerer Bikja, stein oppå Bikjeskarv. Krøtterstien |
Setersti | "kjørevei" over Bjønneskottet. Brukte seterkarjol til varetransport. | ||
11 | Vindfjell | Bjønnehi | Ligger nedunder toppen, noe bortgjemt. |
Kart Hogstad | Registratorer: Oddmar Thormodsrød og Lars Vaagland | ||
1 | Granheim | Sommerfjøs | Hørte til Vestby. I bruk til 19 . Lå ved gml. fegate like nord for veien. Ingen spor. |
2 | Grønli | Småbruk | Skilt ut fra Sølland 1902. Bedehus bygd i reisverk 1911.Restaurert. |
3 | Grønli | Minkgård | Bygd opp 194 . Nl 19 . Ingen spor |
4 | Sølland | Sommmerfjøs | Hørte til Sølland. Ca 1880-1920.Tømra. Synlig tuft. |
5 | Sølland | Kjone? | Står på kart fra 1870. . Ingen spor. Seinere brukt som smie. |
6 | Vestby | Butikk | Butikk i østre del av framhuset 19 -19 |
7 | Myrane | Sommerfjøs | Hørte til Nedre Hogstad. I bruk til 19 .Svake spor. |
8 | Hogstadmyrane | Slippsted | Feilslipp mars 1945 av våpenslipp som skulle til Grønlimyrene. |
9 | Stuejordet | Ekre | Tidl. brukt av plassen Stua i Tveitanliane. |
10 | Opdalen skole | Skole | Skolehuset lå rett øst for nåv. bolighus, som blei bygd som lærerbolig. Skolehuset flytta til Lund 19 . |
11 | Solvang | Butikk | Kristian Romsdalen bygde komb. bolig og butikk her ca 19 . Butikken nl 19 . Huset rivi 1996 |
12 | Bånndalen | El. sag | Rett sør for elvehølen. Treschow hadde sag med 2 mann her til ca 1950. Tuftene helt borte. |
13 | Bånndalen | Butikk, kølabånn | Mileved blei tatt i land fra elva her, brent til køl og kjørt til Fossum jernverk. Butikk bygd på mila ca 19 13 . I drift under anleggstida. Ingen spor. |
14 | Island | Dyrskuplass | Dyrskuene i Opdalen skifta mellom de 3 "hovedgårdene" i bygda: Island, Hogstad og Sølland. De blei holdt fram 1950-tallet., sist på Island. |
15 | Island | Smie | Tilh. Ø. Island. I bruk til ca 19 . Tuftene fjerna ved dyrking. |
16 | Birkelund | Lokale | Bygd 1915 av ungdomslaget. I bruk til ca 19 . Murene planert bort.Huset flytta av Nesheim, i dag som innhus. |
17 | Island | Sommerfjøs | Bygd for bruket Bånndalen av Treschow ca 19 . I bruk til 19 . Står ennå. |
18 | Island | 2 sommerfjøs | Hørte til Ø. Island og Solvang. Bygd ? Nedl ? Lå på flate litt nedafor stien. Ingen spor. |
19 | Solhaug Ø | Kølabånn | |
20 | Solhaug N | Kølabånn | |
21 | Synken | Utslag fra tunnel | Tunnelen blei drivi med handmakt ca 1913. Stor tipp nedafor.Stor rørgate lagt under bakken i 1997. |
22 | Lillekleivås | Kølabånn | |
23 | Lillekleivås | Kølabånn | |
24 | Elgsdalslåtta S | Kølabånn | |
25 | Elgsdalslåtta | Utslått | Drenert og planta til ca 19 . I dag hogstfelt. |
26 | Elgsdalen | Dyregraver | 2 godt synlige fangst-graver for elg oppe på liten forhøyning ved utgangen av skar. |
27 | Elgsdalslåtta Ø | Kølabånn | |
28 | Masovnlia nedre | 2 kølabånner | |
29 | Masovnlia | Kølabånn | |
30 | Masovnlia | Kølabånn | |
31 | Ulstjønndalen | Kølabånn | |
32 | Masovnlia | Kølabånn | I veikanten. |
33 | Slettestrand | Leggeplass | I bruk så lenge fløtningen varte. |
34 | Lillekleivslåtta | Utslått | Drenert og tilplanta ca 19 |
35 | Kvernfossen | Kvern | Kart fra 1820-tallet viser kvern øst for elva. Ingen spor |
36 | Kåsastua | Skaustue,
Kølabonn |
Tømra skaustue lå inntil 19 der boligen i dag ligger..Oppr. husmplass under Hogstad.
Ligger mellom uthus og bilveien |
37 | Hogstad Øvre | Sommerfjøs | Tømra. Brukt fram til 2. verdenskrig. Rivi og tuftene fjerna 1949, da Fosshaug blei bygd rett i nord. |
38 | Hogstad Øvre | Portal, grind | Bygd før 1920 av grove stokker, og sto til ca 1960. Innskrift: "Skogene" Fjerna pga høye tømmerbiler. |
39 | Hogstad Øvre | Smie | Bygd 19 . I bruk til ca 19 . I forfall. |
40 | Hogstad | Kølabånn | |
41 | Hogstad | Kølabånn | Ødelagt av veien. |
42 | Øvre Kloppa | Klopp | Blei brukt av fløterne. Ikke spor. En kan se innløpet til vannrenna til sag og kvern på Hogstadsida. |
42 | Hogstadfossen | Forbygninger | Betongskjermer satt opp ca 19 . Tidl. treskjermer. Bolter til treskjermene står ennå. |
44 | Hogstadfossen Ø | Sag, kvern, smie, kølabånn | Hørte til Hogstad. Saga i bruk til . Kverna i bruk til . Smie i forb. med utbedring av fossen bygd ca og nedlagt ca . Ikke spor etter sag og kvern. Tuft etter smia, som ligger i kanten av en kølabånn. |
45 | Nedre Kloppa | Klopp | Ble brukt av fløterne. Fundamentene står igjen. |
46 | Hogstadfossen V | Kvern | Hørte til Island. Kan se enkelte fundamentsteiner ? |
47 | Hogstadfossen Ø | Kølabånn | |
48 | Hogstad | Grop | Ca 1 m dyp. Ukjent opprinnelse. |
49 | Hogstad Nedre | Jordkjeller | Laga i tømmer ? under 2. verdenskrig for å gjemme mat. Synlig grop i bakken. |
50 | Hogstad Nedre | Smie,sommerfjøs | Ingen spor |
51 | Hogstad Nedre | Gård | Lå omtrent der eneboligen ligger nå. Framhuset flytta ca 19 til Hansekåken, Nils Olsen. Funn av vikingsverd. |
52 | Nesbakken | Hoppbakke | I bruk fra ca 19 til 40-t. Hoppa opp til 22 m. Oppkalt etter skogbestyrer Nes. |
53 | Hogstadliane | Grop | Grop med ca 1,3 m diameter like vest for langt steingjerde. Ukjent opprinnelse |
54 | Hogstadliane | Kølabånn,barlind | Barlinda blei brukt til pynt ved begravelser. |
55 | Hogstadliane | Kølabånner | Flere små kølabånner ved siden av hverandre. Smiekølbrenning? |
56 | Hogstadliane | Kølabånn | Like ovafor veien |
57 | Hogstadliane | Kølabånn | Nedafor veien |
58 | Hogstadliane | Kølabånn | Nedafor veien |
59 | Tveitanliane | Kølabånn | Nedafor veien |
60 | Stua | Plass | Trolig hørt til Tveitan. Mannen her blei kalt "Stuær'n". Bodde som gammel på Hogstad. Fraflytta ca 1900, og husa blei nok borte snart etterpå. Liten tuft, med rest av grue. |
61 | Tveitanliane | Kølabånn | Stor bånn like ovafor veien. Tydelig kjøytetuft med grue. |
62 | Hovdestua | Branntårn | Bygd ca 1930, med peileskive og telefon. Krysspeiling med tårna på Styggemann og Jordstøyp. Synlig boltefeste. |
63 | Askedalsbonn | Kølabånn og tjærehjell? | Tydelig milebonn, med klar kjøytetuft. På nordsida ca 4x 4 m svake tufter. Tjærebrenning? |
64 | Askedalen | Kølabånn | Liten størrelse, ganske tilgrodd. Evt. tjæremile? |
65 | Hogstadløkka | Husmplass | Usikre tufter. Rydningsrøyser. |
66 | Hovderiset | Kølabonn | Stor bonn, godt synlig |
67 | Milemoen | Kølabonn | Ligger rett ved traktorveien |
68 | Marisbekk | 2 kølabonner | Ligger på hver side av bekken, ved brua. |
69 | Tveitanstilla | Bjønnestille | Fjellhylle over lita myr, ingen rester. |
70 | Tveitanliene | Kølabonn | Har tydelig kjøytetuft. |
71 | " | Hestevei | Gml oppmura hestevei rett forbi, går til Småhovdene |
Kart Søland | Registratorer: Oddmar Thormodsrød og Lars Vaagland | ||
1 | Spellemannsberget | Danseplass | I bruk fra langt tilbake. Slutt på 1920tallet? Veien til Rustadfeltet går i dag over plassen. |
2 | Rustad | Hustuft,kølabånn | Ovafor veien. Planert bort ved dyrking. Var kjeller. Kan ha vært en plass nr 2 på Rustad |
3 | Rustad | Hustuft | Nedafor veien. Steinmur med kjellergrop. I dag overbygd med tak og gjenfylt. Kan ha vært våning til husmannsplassen. |
4 | Rustebakken | Hoppbakke | 20m |
5 | Tormodsrød | Hustuft | 4x4,5 m steinmurer. Fordypning 10 m sørover. Ingen tradisjon om hus her. |
6 | Tormodsrød | Smie | Fin gråsteinsmur med eise rett innunder veien. |
7 | Tormodsrød | Sommerfjøs | Lå ca 30 m ovafor veien. Fjerna på 80-tallet. I bruk til ? Spor? |
8 | Solli | Butikk | Første butikk i Opdalen (1880-tallet). Fl til Solvang ca 1910-15. Huset bebodd til ca 1970. Nå feriested. |
9 | Sølverødfossen | Kverner | Gamle kart viser kverner både på nord- og sørsida av elva. Ingen spor. Ingen tradisjoner om drift. Kvernstein på Sølverød. |
10 | Sølverød | Forbygninger | Forbygninger i betong for fløtningen bygd 1950. Trerenner før. Fløtningen slutt 1956. |
11 | Sølverød | Gård, steinbrudd | Hestevandring synlig ved tidl. uthus. Her ble bautaen tatt ut i 1911 |
12 | Sølverød | Smie,pelsdyrgård | Smia i bruk til 19 . Står ennå, og skal brukes til ammekufjøs. Pelsdyrgården? |
13 | Kåsahølen | Vaskeplass | Tormodsrød og Sølverød hadde vaskeplass på hver si side av bekken. |
14 | Island | Smie | Hørte til N. Island. I bruk til ca 19 . Tuftene fjerna ved dyrking. |
15 | Oppjordet | Gårdstun | Husa flytta til Nordre Island ca ? . N. Island var bestyrergård for Treschow 18 -19 . |
16 | Oppjordet | Kølabånn | |
17 | Torstua | Plass | Også kalt Tors plass. Hørte under Thormodsrød. Fraflytta 19? .Tuftene lå like sør for bilveien. Fjerna pga tømmerleggeplass. |
18 | Rønningsdammen | Dam | Fløtningsdam bygd av stein ca 19 . Demte ned helt inn til S. Kåsene. Da gikk folk "Liveien". , på sørsida. |
19 | Rønningane/Tomtene | Plass | Plass under Tormodsrød. Bebodd til ca 19 . Tufter like sør for veien fjerna på 30-tallet. |
20 | Kåsene Søndre | Plass | Plass under ? fra 1860-åra. Siste driverpar: Ola og Anne Tveitan, som flytta 1957. Tydelige murer etter framhus, uthus og smie. Bryggerhuset står og brukes til feriested. |
21 | Mildribånn | Kølabånn | |
22 | Kåsene Nordre | Plass | Plass under ? fra 1750-tallet. Bosatt til 1970 . Husa rivi 1998 . Tuftene fjerna 1998. Låvebrua står igjen. |
23 | Kåsene Nordre | Sommerfjøs | I bruk til 19 . Tydelige tufter på kolle. Bord og teglstein ligger der. |
24 | Engsholt | , Skaustue, kølabånn
Tømmerlegger |
Skaustua (tømmer) står nå i Vassdalen.Jørgensen m.fam bodde i skaustua fram til ca 1920, da faren ble drept ved vådeskudd. Grop etter jordkjeller i sør. Skaustue i reisverk bygd seinere, og er fjerna. "Zeppeliner'n" bodde i skaustua på 60-tallet Tjærebrenneri brukt av Tormodsrød på 20-tallet. Renne i berget, blitt borte. Kølabrenning under krigen. Dobbelt, mura ovn m/3 vegger. Egen bygning for harping og lagring av køla. 2x2 m tuft synlig, som var badstue for kølabrennerne. Alle disse spor er borte. Sti til Sølverødseter, med vadeplass. |
25 | Moheiveien | Vognvei over Engsholtsveene og Hedde. | Bygd for å kjøre køl til Fossum jernverk. Blei kjørt mest med slede om vinteren. Blei også brukt som byvei fra Opdalen til Skien, som grendas første vognvei. |
26 | Geitekleiv | Kølabånn | Brukt under 2. verdenskrig. |
27 | Søllandseter S | Kølabånn | |
28 | Søllandseter S | Skjerp | Stort høl i bakken mellom ny og gammel vei. Anlagt når? |
29 | Søllandseter S | Kølabånn | |
30 | Søllandseter S | Kølabånn | |
31 | Søllandseterdammen | Fløtningsdam | Bevart murt steindam m/lange støpte skjermer. Bygd når? |
32 | Søllandseterdammen | Fangdam | Bygd når? For å hindre vannet i å renne over ved full dam. |
33 | Søllandseter | Skaustue | Lå på "svea" like øst for veien. Bygd 19 , rivi 19 . |
34 | Søllandseter | Seter, jaktstue | Nåv. seterhus bygd på 1920-tallet. Brukt til 1960-tallet. Synlig bakerovn fra 1950-tallet. Synlig? tuft etter størhuset til Tormodsrød. Skal ha vært kokeplass på samme sted før størhuset blei bygd. Avsøla og en av Kåse-gårdene har også setra på Søllandseter. (Ingen spor etter tufter.)"Rødslåtta" er ei tidligere inngjerda slåtte-eng. Tyder på at også Rød har hatt seter her. Løvenskiold hadde jaktstue her. (Ingen spor.) |
35 | Søllandseter V | Kølabonn | |
36 | Hommerkleivås | Kølabonn | Delvis ødelagt av veien. |
37 | Huskåsen Ø | Kølabonn | Ødelagt av veien? |
38 | Askedalen S | Kølabonn | Ødelagt av veien? |
39 | Askedalen | Kølabonn | intakt |
40 | Askedalstulen | Seter | Svake tufter på flate like vest for veien. Ukjent bruker. |
41 | Myssmørbånn | Skaustue, kølab. | Skaustue i reisverk bygd 19 . Flytta til Sølverødseter 19 . Sto på kølabånn. |
42 | Sølverødseter | Setervei over Engsholt | |
43 | Kølabonn | ||
44 | Kølabonn | ||
45 | Avsølkåsa | Gml slåtte.Gruveskjerp like ved. | Stor grop med en del malmstein |
46 | Kongeposten | Kølabonn. Viltbeite | Kong Oscar posta på jakt her . Kølabånn planert ut til viltbeite på 1990-tallet |
47 | Søllandseter | Kølabonn | Har ligget midt i nåværnde bilvei. |
48 | Heddegrind | Delestein | Merket S for Slemdal og G for Gjerpen. Står rett ovafor skaustua. (Utafor kartet) |
Kart CD 032 | Registrert av Arthur Borge og Eivind Steindalen | ||
1 | Sølverødseter | Seter | Størhus med nytt påbygg. Hytte (oppr. Skaustue)
Lita skaustue (fra Myssmørbonn). Tufter 9x4 m og 6x 4,5 m synlige. |
2 | Langevannstua | Skaustue | Ingen tufter |
3 | Sølverødstilla | Bjønnestille | Usikker plassering. Myr der veien går. |
4 | Kringlevann | Stakklae | Ingen tufter. Kristian Solvang hadde enkel lae fram til 1930 -tallet. Dro høyet med kjelke. |
5 | Islandstilla | Bjønnestille | Usikker plassering |
6 | Islandseter | Seter | Tufter størhus 5x4m, 6x3,5m. Fjøs 5x4m. 2 gruer. Brukt før 1900- 20 bygninger ca 1874. |
7 | Knutestua | Hytte | Fra 1940-tallet. Hører til Nordre Island |
8 | Skottjernstua | Seter | Oppr.skaustue. Bånndalen leide den som seter på 1930-tallet til 1946 Nå hytte. |
9 | Vassdalen | Skaustue | Oppr. Skaustue. Bygn. Fra Engsholt. Nå hytte til Tveitan |
10 | Vanebudammen | Dam | Damstua står og er solgt som hytte |
11 | Storekleiv | Smiestein | Stor stein nede i lia. Slagg oppå. |
12 | Storekleiv | Vognvei | Bygd 1891. Bilvei bygd 1956 |
13 | Almedal | Kølabonn | |
14 | Storekleiv | Ridesti | Veien til Grorud før 1891. |
15 | Stortjernbekken | Overføring | Bekken overført til Vanebuvann for kraftprod. |
16 | Svartdåp | Bjønnehi | Brukt til 1.vkrig. 3 bjønner. Delvis sammenrast |
17 | Hogstadstilla | Bjønnestille | Synlig stille. Hørte til Hogstad. |
18 | Ådalstua | Skaustue, kølabonn | Tufter etter stue fra 1800-tallet. Grue. |
19 | Almedalen | Skauguttleir | Brukt under 2. v.krig |
20 | Elgskollen | Nedslagsfelt | Tyskerne skjøyt granater til trening |
21 | Øvre Vanebuseter | Seter | Steiner etter grunnmur |
22 | Nedre Vanebuseter | Seter | Rester av grunnmur |
23 | Toa | Plass | Tufter etter flere bygninger, bl.a. sommerfjøs og smie |
24 | Tokleiv | Plass | Bygning flyttet i 1919. Dyrka mark |
25 | Tokleiv | Bolig | Tufter etter maskinistbolig. Fjernet 1980-tallet. |
26 | Tokleiv | Brakker | Tufter etter 4 arb.brakker |
27 | Vanebu | Brakke | Ingen tufter |
28 | Toa - brakka | Brakke | Bebodd fram til 1926 |
29 | Søndre Vanebu | Smie | Brukt fram til 1950-tallet |
30 | Nordre Vanebu | Smie | Do. |
31 | Vanebuvann | Vedbod | Fjerna i 1946 |
32 | Hakhaug | Som.fjøs | Tufter. Brukt til 1955. |
33 | |||
34 | Skottet | Tunnell-uttak | |
35 | Vanebuseter | Klopp | Brukt til 1950-60 tallet |
36 | Toastilla | Bjønnestille | Synlig stilleplass. Brukt til 1914. |
37 | Hakhaugåsen | Kølabonn | |
38 | Haukeroi | " | |
39 | Skum | Bjønnehi | Brukt til 1890-tallet? |
40 | Todalen | Mårstokk | Brukt under 2.v.krig |
41 | Tokleiv | Hoppbakke | Satt opp 1937-38 |
42 | Vanebu-elva | Vaskeplass | Brukt av Vanebugårdene. |
43 | Tokleiv | Dynamittlager | Til anleggsarbeidene på Tokleiv og Hogstad. |
44 | Mjøvann | Lae | |
45 | Toatunnellen | Fiskeklekkeri | Utslaget ble brukt til ørretyngel for seinere utsetting |
46 | Hakhaug | Skolehus | Tilbygget ant. Fra 1831. Bestyrerbolig på 1960tallet |
47 | Hakhaug | Hoppbakke | Brukt fra 1937 til 1945. 26,5 m. |
Kart CD 032 | Registrert av Kjell Ekornrød og Arthur Borge | ||
1 | Spornes | Plass | Svake tufter ved lavt vann. Fraflytta 1820 Hellelagt sti vestover da Sporavann var delt i to. |
2 | Setre | Plass | Murer etter 2 hus + uthus. Nytt hus bygd i 1940. Fraflytta i 1947. Ny-huset flytta til Mjøv.dammen.(Nyseter) |
3 | Dammyra | Plass | Fraflytta 1885, da ble Dammyra lagt under Setre. Tufter etter innhus. |
4 | Langmyr | Kavlebru | Ledd i gml. ferdselsvei Romsdalen -Skien. |
5 | Brakkeodden | Anleggsbrakke | Fra ca 1917. Flytta til Nordre Grorud i 1926. |
6 | Båthushaugen | Båthus | Ingen spor. Bygd 1920 åra. Brukt til ca 1955. Lager for bom-tømmer. |
7 | Sporav.dammen | Damstue | 3x4 m bind.verk. Falt ned på 80-tallet |
8 | Storbuktodden | Lenseplass | Lense-bom-tømmer lagt her til 1968. |
9 | Steindalen | Vognvei | Brukt fram til 1891. |
10 | Steindalen | Kølabonn | |
11 | Steindalen | Som.fjøs | |
12 | Øvre Steind. | Plass | Bebodd til 1974. Gml. Uthus lå nedafor nåv. uthus. Noe av grunnmur synlig. Fjerna 1920 |
13 | Steindalen | Stue | Bebodd tidlig 1800-tall Ingen tufter |
14 | Nedre Steindalen | Plass | Brukt til 1888.Tufter. |
15 | Navneberget | Inskripsjoner | Det sto FWT 1891. Fjerna ved utvidelse ca 1970. |
16 | Plassehølen | Kvern | Ingen spor. Må ha hørt til Plassen. På kart 1870- |
17 | Breimyr | Starrlae | Ingen tuft.Brukt sist av Ola Romsdalen 2.v.krig |
18 | Ulvemyr | Starrlae | |
19 | Grorudv.dam | Dam | Mura dam. Brukt til ca 1965. Stein og tre-skjermer |
20 | Lystjerndam | Dam | Steinkar står igjen. Brukt til 1965. |
21 | Lystjern. | Plass | Bebodd fra 1700-tallet til 1965. Oppr. Bygninger står ennå. Verneverdig, tømra uthus.Mange rydn.røyser. Peder Lystjern var også bøkker. Løypestreng over elva. |
22 | Lystjern | Som.fjøs | Utydelig tuft på flat fjellrygg ved myr. |
23 | Kvernfossen | Kvern | Brukt av Kollen og Lystjern Kvernstein ved Lystjern.Ingen spor. |
24 | Smalvannsdam | Dam | Solid dam av 1910. Brukt til 1965. Store legger i Skjærbenklia. Varmeplass under lurvegran øst for dammen |
25 | Smalvannstua | Skaustue | Fra 1905. Flytta i 1928 til Kollen til bryggerhus. Elise Klausen bodde i stua i 8 år som kokke. Muren ødelagt av vei til dammen En hjørnestein igjen. |
26 | Rønningen | Plass | Nedlagt ca 1890. Tuft ca 11x5m. Grue på midten. |
27 | Rønningen | Bryggerhus? | Stue 5x4m 20 m ned for veien. Åre på midten.Kan ha vært gårdens eldhus. |
28 | Rønningen | Som.fjøs | Vest for myra,ovafor veien. 100 m fra gården ingen spor. |
29 | Romsdalstua | Skaustue | Nåv. Dam bygd sist på 1950-tallet. Skaustua fra 1953.Eldre dam synlig lenger ned. |
30 | Romsdalstjern | Skaustue? | Tuft 4x5m Steinrøyser etter dyrking. (Plass?) |
31 | Lommetjernsdam | Kistedam | Bakvann til Smalvann, brukt tiæ 1965. Rester. |
32 | Dammyr | Dam | Bygd i 1953 av Lars Ekornrød, Håkon Helgerud og Johan Røsholt Godt synlig ennå. Også steinkar etter en tidligere kistedam. |
33 | Dammyrstulen | Seter | Mange røyser. God jord. Gml.gård? Spor etter tuft og røyser, datert til 1100tallet. Mulig opprinnelig boplass? |
34 | Elgskottmyr | Starrlae | Utslått for Romsdalen. |
35 | Dammyra | Starrlae | do |
36 | Dammyra | Lakterved | Rester av hel laktervedlag i myra. |
37 | Romsdalen | Gård | Bebodd fram til 1945. Innhuset brant 1900, påny i 1945. Uthus 24 m fjerna 1964. .Jorda tilplanta i 1964. Bryggerhuset står ennå. Sti til Gromstul og Listul. |
38 | Romsdalen | Som.fjøs. | 300m øst for gården. Synlig tuft ved stien til Grorud.
Fossjordet lå øst for bekken. Plassen Mellomrød/Hestekåsa kan ha ligget her. Nedlagt tidlig 1800-tall. |
39 | Romsdalen | Kvern | Spor nedafor som.fjøset.Inntaksdam ant. Der stien krysser bekken. |
40 | Skarkollen | Heller | Brukt under krigen.Ole Høylands Hule. |
41 | Skardemma | Dam | Synlig kistedam-rester.Kvernvann. og fløtning(?) |
42 | Kollen | Plass | Husmpl.under Grorud. Bebodd til 1968. Stua fra Smalv. Hit i 1928, inntilo bryggerhuset.. Brukt som skaustue. Fjerna. Uthus fjerna 1964. Smie med synlig eise mot fjellvegg nær bekken. Dam i bekken til vasking og vannhenting.. Tilplanta 1960-tallet. |
43 | Kollen | Smie | |
44 | Kollen | Som.fjøs | 1946 til ca 1960 Usikre spor. |
45 | Flisbanen | Flisbane | Hestebane for takspon-skjæring. |
46 | Godvannsdam | Skaustue | Fra ca 1900. til 1925. Fjerna 1930. |
47 | Nedre Setertjern | Dam | Stein og tømmer etter fløtningsdam fra 1915 |
48 | Nedre Setertjern | Tømmerrenne | Fra 1915 til ca 1925. Stokkene er borte. Små spor.Gikk helt ned til Grorudvann |
49 | Kollen | Vognvei | Gikk til Grorud. Vognmannen bodde i Kollen |
50 | Kvernfossen | Kvern | Synlig renne. Brukt av Grorud øvre(?) Store legger. |
51 | Hustup | Stue,skaustue | Oppr. Skaustue. Bebodd delvis fra 1900-tallet,fram til 1968.Slåttemark opp mot Grorud, i Løkka seinere.Vaskeplass for Grorud til ca 1955. Store legger Skaustua fra 1947. |
52 | Nordre Grorud | Hoppbakke | Fra ca 1930 til 1960. 25m. Restaurert 1997. |
53 | Grorudplassen | Plass | Flytta fra Larønningen i 1916. Tuftene her ble fjerna i 1982.. Oppr. Husmpl. Under Grorud. |
54 | Larønningen | Husm.plass | Plass fra 1700tallet.Tuftene fjerna 1982. |
55 | Larønningen | Smie | Synlig mur og eise. Husmannen kan ha vært grendas smed |
56 | Sporevann | Bomfester | Både på Storebuktodden og Spireodden |
57 | Steinvad. | Vadeplass | Tidl. Ferdselsvei. |
58 | Kvidalstigen | Kavlemyr | Ferdselsvei til Skien |
59 | Gåserudstilla | Bjønnestille | Synlige rester høyt oppe |
60 | Gåserudseter | Seter | De gamle setertuftene |
61 | Gåserudseter | Seter | Synlige tufter |
62 | Mykledammen | Tunellinnslag | |
63 | Mykledammen | Klekkeri | |
Kart CE 032 | Registrering ved Arthur Borge og Eivind Steindalen. | ||
1 | Svartdåp | Bjønnehi | Tre bjørner overvintra her i 1911, ifølge Jacob Sølland og Oscar Thormodsrød |
2 | Viddaseter | Seter | Retten til Hogstad. Leid bort til N.Hannevold fram til 1914. Søndre Flåtten til 1922- Ljøsterud etter krigen v/Kristian Allum. Husa brant på 1960-tallet. Synlige tufter. |
3 | Engane | Utslått | 3 lange handgravde grøfter. Først brukt av Årum, seinere bøndene på Viddaseter. |
4 | Marivann | Kistedam | Liten, sammenrast.Synlig tømmer. Til lakterved? |
5 | Krokvannsdam | Dammer | 5m høy dam, for planlagt kraftutbygging. Ca 20m nedafor skådam. Øverste utgangspunkt for vassdraget over Mellomva og Svartangen.Jord/steindam 40m ovafor. Steinbrudd og smiested. Forlatt i 1920. |
6 | Flottkoll | Tjæremile | Helt ved skiløypa. Hull i myra ant. Samleplass. |
7 | Flottkoll | Grenserøys. | Mosegrodd, på ei rabbe i lia. |
8 | Kippen | Opplagsplass | Ved stordrifta i 1934-35 samleplass for tømmeret. |
9 | Breiangstua | Stue? | Muligens vært ei stue. Ingen spor. Driftsvei 1934. |
10 | Øvre Breiangen | Kølabonn | |
11 | Øvre Breiangen | Kølabonn | |
12 | Kolsvann | Dam og skaustue | Rester av dam til fløtningen.Stående tømra skaustue kan være fra 1840tallet |
13 | Årum | Plass | Oppr. Husm.plass under Grorud.Kalt Ormula. Bosatt ca 1800-1891. Skogbetjent 1884-91. Skaustue fra 1940-tallet står på de gml. murene. Uthuset lå nedafor.Bryggerhuset står ennå. Stall kan være fra 1920tallet. |
14 | Skumsetra | Seter | Hørte til Søntvedt. Brukt til 1915. Tømra bu bygd på 1940-tallet på de gamle tuftene. |
15 | Øvre Vad | Ferdselsvei | Gikk over øvre va, mellomvad og nedre vad. |
16 | Krokvann | Fotsti | Årum -Viddaseter. |
Kart CE 033 | Registrering ved Kjell Ekornrød | ||
1 | Nordre Grorud | Plass | Bebygd 1926. Bygn var opprinnelig arbeidsbrakke fra Sporavann. Uthus fjerna 1964. |
2 | Øvre Grorud | Gård. | Synlig tuft etter gml. Uthus rett nedafor veien.Dette fjerna i 1927. Nytt uthus fjerna i seinere tid.Åpent slåtteland helt ned til elva på 1920-tallet. |
3 | Øvre Grorud | Potetkjeller | Brukt under krigen. |
4 | Øvre Grorud | Som.fjøs. | Tufter. Brent i 1964. |
5 | Smie-ekra | Smie | Navnet tyder på ei smie i nærheten. |
6 | Nedre Grorud | Som.fjøs | Fra 1935 til 1963. Fjerna 1965. Murer- |
7 | Kastestigen | Fotsti | Synlig trase mot Breiangstulen og Kastet. |
8 | Årumveien. | Vognvei | Fra 1870-tallet. Brukt til 1954. |
9 | Nedre Grorud | Gård | Kan være rydda på 1200-tallet- Gjenrydda på 1500-tallet.Gml. bryggerhus og tømra uthus nedafor veien fjerna. |
10 | Vidjetjernbekken | Kvern | Synlige tre-rester etter kvern, rett ved veien.Ant. brukt til 1891, da vognveien kom til Grorud. |
11 | Grorud | Sandtak | Tatt ut for hånd til veiarbeid. Smieplass. |
12 | Skytebanemyra | Skytebane | Brukt av Grorud Skytterlag 1920 til 1930. |
13 | Breiangen | Vintervei | Hestekjøring til Hustup eller Kvernfossen |
14 | Breiangen | Utslått | Handgravde grøfter. Starrlae for nedre Grorud brukt under krigen. |
15 | Breiangstulen | Seter | Synlige tufter oppå høyde. Hogstvedt leide seter |
16 | Bånntjern | Dam | Bakvann til Flore-elva? |
17 | Speilmyr | Utslått | Nedre Grorud slo myrgraset under krigen. |
18 | Stillingsås | Bjønnestille | Kan ha hørt til Grorud. Usikker plassering |
19 | Raubern | Kavlesti | Gjort for forstmester Aars. |
20 | Raubern | Båthus | Brukt fram til 1932. |
21 | Raubersand | Skaustue | do |
22 | Kalven | Skaustue | Bygd i 1932. |
23 | Rauberdammen | Dam | I god stand. Tømmerrenne herfra til Rauberkastet. Bygd i 1925. nedlagt 1935. Tuft etter brakke på dammen. |
24 | Raubern | Tappetunell | |
25 | Lyskottjern | Dam | Steinrøys. Rester av tømmer. Lagt ned før 1920? |
26 | Lyskottjern | Skaustue | Tufter 4x5m vest for dammen |
27 | Årum | Bjønnehi | |
28 | Ruggefjell | Bjønnehi | Lå under helle. Theodor Grorud støtte bjørn her |
29 | Breiangås | Delerøys | 80 cm høy. Fra 1786? (Grenseoppgang) |
30 | Ruggefjell | Delerøys | do |
Kart CD 034 | |||